Folkvid lagmann
I denne artikkelen vil vi utforske temaet Folkvid lagmann grundig og analysere dets innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Folkvid lagmann vært gjenstand for debatt og fascinasjon for både eksperter og fans. Opp gjennom historien har Folkvid lagmann spilt en avgjørende rolle i å danne meninger, ta beslutninger og forme ulike situasjoner. Gjennom en omfattende analyse vil vi forsøke å belyse kompleksiteten til Folkvid lagmann og undersøke dens innflytelse i ulike sammenhenger, fra det personlige til det globale nivået. Vi håper at denne artikkelen gir et berikende og stimulerende perspektiv på Folkvid lagmann, og inviterer leserne til å reflektere og gå dypere inn i dette fascinerende emnet.
| Folkvid lagmann | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1150 | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, Lovseiemann | ||
| Ektefelle | Cecilia Sigurdsdatter[1] | ||
| Barn | Håkon Galen | ||
Folkvid lagmann var en svensk lovmann fra Värmland på siste halvdel av 1100-tallet.
Han er kjent fra de såkalte baglersagaene hvor han nevnes i forbindelse med sitt ekteskap med Cecilia Sigurdsdatter, en uektefødt datter av kong Sigurd Munn.[2]
Ekteskapet ble arrangert av Erling Skakke i 1177. Straks kong Sverre Sigurdsson kom til makten i Norge forlot Cecilia sin mann Folkvid i 1184 i Värmland og reist tilbake til Norge – fordi hun «elsket ham lite». Cecilias halvbror, kong Sverre Sigurdsson, krevde at ekteskapet med Folkvid skulle annulleres. Da erkebiskop Øystein Erlendsson i Nidaros gjorde innvendinger, hevdet hun at hun aldri hadde vært virkelig gift med Folkvid, men bare vært hans frille. Cecilia ble da samme år giftet bort til lendmannen Bård Guttormsson på Rein.[trenger referanse]
Med seg fra Sverige hadde Cecilia med seg Håkon Folkvidsson, han var sønn av Folkvid[2] og senere kjent som Håkon Galen. Håkon ble birkebeiner under kong Sverre og senere jarl og med kongskrav til Norges trone.
Referanser
- ^ The Peerage person ID p11302.htm#i113013, besøkt 7. august 2020
- ^ a b Dag Gundersen, Finn Hødnebø, Hallvard Magerøy (1979). «Sverres saga». Norges kongesagaer. Gyldendal. Besøkt 31. oktober 2024.