Folkefrelsar til oss kom

I dagens verden er Folkefrelsar til oss kom et tema som interesserer og bekymrer et økende antall mennesker. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på et personlig nivå, har Folkefrelsar til oss kom blitt et sentralt interessepunkt i samtidens diskurs. Med en rekkevidde som spenner fra politikk til popkultur, har Folkefrelsar til oss kom blitt et tema for debatt og refleksjon i alle samfunnslag. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Folkefrelsar til oss kom, og analysere dens innvirkning og relevans i dag.

Nu kom der Heyden heyland i Erfurter Enchiridion

«Folkefrelsar til oss kom» (opprinnelig Veni Redemptor Gentium) er en salme skrevet av biskop Ambrosius av Milano (d. 397), oversatt til tysk av Martin Luther i 1523 med tittelen Nun komm, der Heiden Heiland og til norsk ved Bernt Støylen i 1905. Melodien som brukes er kjent fra Erfurt i Tyskland i 1524.

Salmen er den eldste kjente kristne salme som fortsatt synges. Den er en adventssalme og har nummer 2 i Norsk Salmebok.

Norsk tekst

1.
Folkefrelsar, til oss kom,
fødd av møy i armodsdom!
Heile verdi undrast på
kvi du soleîs koma må.
2.
Herrens under her me ser,
ved Guds Ande dette skjer.
Livsens ord frå himmerik
vert i kjøt og blod oss lik.
3.
Utan synd han boren er
Som all synd for verdi ber.
Han er både Gud og mann,
alle folk han frelsa kann.
4.
Frå Gud Fader kom han her,
heim til Gud hans vegar ber,
Ned han fór til helheims land,
upp fór til Guds høgre hand.
5.
Du som er Gud Fader lik,
Ver i vanmakt sigerrik!
Med din guddomsvelde kom,
styrk oss i vår armodsdom.
6.
Klårt di krubbe skina kann,
ljoset nytt i natti rann,
naud og natt til ende er,
trui alltid ljoset ser.
7.
Lov og takk, du Herre kjær,
som til verdi komen er!
Fader god og Ande blid,
lov og takk til evig tid!

Melodi

Melodien er kjent fra en gregoriansk hymnemelodi, tidligst kjent fra Benediktinerklosteret i Einsiedeln, ca 1120. Melodien ble omformet og forenklet av Martin Luther[1], og utkom i en av de tidlige protestantiske kirkesangbøker, Erfurter Enchiridion, i 1524.

{ \time 4/4 \tempo "Allegro" 4 = 142 \key f \major g'4 g'4 f'4 bes'4 a'8( g'8) a'4 g'2 | g'4 bes'4 c''4. bes'8 c''4 d''4 bes'2 | bes'4 c''4 d''4 bes'4 c''4 bes'8( a'8) g'2 | g'4 g'4 f'4 bes'4 a'8( g'8) a'4 g'2 | } \addlyrics {Fol -- ke -- frel -- sar, til oss kom, fødd av møy i ar -- mods -- dom! Hei -- le ver -- di und -- rast på kvi du så -- leis ko -- ma må. }

Referanser

  1. ^ Thröstur Eiriksson og Stig Wernø Holter. «Folkefrelsar, til oss kom». Store norske leksikon. 

Litteratur

  • Johannes Kulp (Herzog von Arno Büchner und Siegfried Fornaçon): Die Lieder unserer Kirche. Eine Handreichung zum Evangelischen Kirchengesangbuch; Handbuch zum Evangelischen Kirchengesangbuch. Sonderband; Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht 1958; s. 7-12
  • Alexander Zerfass: Mysterium mirabile. Poesie, Theologie und Liturgie in den Hymnen des Ambrosius von Mailand zu den Christusfesten des Kirchenjahres, Tübingen 2008, ISBN 978-3-7720-8271-9, s. 9-148
Autoritetsdata