For tiden har Folkeavstemningen om uavhengighet i Sør-Sudan blitt et tema med stor relevans på ulike områder. Enten i den sosiale, politiske, økonomiske eller kulturelle sfæren, har Folkeavstemningen om uavhengighet i Sør-Sudan fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og yrker. Dette fenomenet har vakt stor interesse på grunn av dets innvirkning på samfunnet og dets relevans i dag. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Folkeavstemningen om uavhengighet i Sør-Sudan og analysere dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Folkeavstemningen om uavhengighet i Sør-Sudan generert diskusjoner og debatter som fortsetter å øke. Gjennom denne analysen søker vi ytterligere å forstå betydningen av Folkeavstemningen om uavhengighet i Sør-Sudan og implikasjonene det har på samfunnet vårt.
Folkeavstemningen om uavhengighet i Sør-Sudan ble avholdt i Sør-Sudan i perioden 9. januar til 15. januar 2011, der de registrerte velgerne skulle ta stilling til om Sør-Sudan skal løsrive seg fra Sudan.[1][2] 98,83 prosent av de som avga stemme stemte for en løsrivelse.[3]
Dette er en del av Naivasha-avtalen fra 2005 mellom den sundanesiske regjeringen i Khartoum og Sør-Sudans frigjøringshær (SPLA/M). Samtidig skulle det ha blitt gjennomført en folkeavstemning i Abyei om området skal bli en del av Sør-Sudan, men denne er utsatt.
I avtalen som legger grunnlaget for folkeavstemningen ligger det også en avtale om folketelling som vil definere hvordan økonomisk- og politisk makt skal fordeles mellom regionene. Folketellingen legger grunnlaget for velgerregistreringen. Folketellingen ble utsatt tre ganger siden 2008, blant annet knyttet til uenighet knyttet til hva partene forpliktet seg til i Naivasha-avtalen.
Registreringen av velgerne startet 15. november 2010 med en appell fra den sør-sundanesiske presidenten Salva Kiir om å la seg registrere som velger, og rundt fire millioner hadde registeret seg før fristen gikk ut 5. desember.[4]
Partene ble i oktober 2009 enige om at folkeavstemningen måtte ha en valgdeltagelse på minst 60 prosent[5] av de 3,8 millioner stemmeberettigete, for at resultatet skulle anses som gyldig. Dersom valgdeltakelsen blir under 60 prosent skal en ny valgrunde avholdes innen 60 dager. Deretter er det tilstrekkelig med simpelt flertall for å avgjøre resultatet. I en meningsmåling svarte 97 prosent at de kom til å stemme for selvstendighet.[6] Valget overvåkes av 60 000 politifolk.
Det er forventet at en stor mengde sudanere vil flytte til og fra Sør-Sudan. En rapport fra Flyktninghjelpen anslår at én million sørsudanere bor i Nord-Sudan. FN har anslått at en flyktningstrøm på 450 000 mennesker vil være håndterbar, mens Flyktninghjelpens rapport anslår at opptil 2,3 millioner vil flytte. Mange av flyktningene vil ikke ha noe hjem og reise til, og Sudan har svært dårlig infrastruktur.[7]
Stemmetellingen startet da stemmelokalene ble stengt. Det første opptellingsresultatet ble offentliggjort 30. januar 2011 og viser et overveldende flertall for en løsrivelse fra Sudan. 98,83 prosent av de tilsammen 3 837 406 gyldige stemmene stemte for løsrivelse.[8] Om en bare regner stemmene fra Sør-Sudan stemte 99,57 for løsrivelse.
Valgresultatet ble deretter sendt til Khartoum for godkjennelse og det endelige, godkjente resultatet forelå 6. februar 2011.[9] 7. februar uttalte Sudans president Omar Hassan al-Bashir at valgresultatet skulle respekteres.[10]