I dag er Fløyelsrevolusjonen et tema som skaper stor interesse og debatt i samfunnet. I årevis har Fløyelsrevolusjonen vært gjenstand for studier, analyse og refleksjon av eksperter og forskere på ulike områder. Dens relevans har blitt reflektert i en rekke studier, konferanser og publikasjoner som søker å forstå dens innvirkning og omfang i ulike sammenhenger. Fløyelsrevolusjonen er et tema som krysser grenser og når mennesker i ulike aldre, kjønn, kulturer og nasjonaliteter, og genererer en berikende dialog som lar oss forstå det fra ulike perspektiver. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Fløyelsrevolusjonen-verdenen, utforske dens opprinnelse, utvikling og konsekvenser i dagens samfunn. Gjennom intervjuer, analyser og vitnesbyrd vil vi gi en stemme til de som har blitt påvirket av Fløyelsrevolusjonen og fordype oss i dens globale implikasjoner.
Fløyelsrevolusjonen er betegnelsen på det fredelige folkeopprøret i Tsjekkoslovakia i perioden 16. november-29. desember 1989, som førte til at det tsjekkoslovakiske kommunistpartiets diktatur brøt sammen, og ble erstattet med en demokratisk valgt regjering med Václav Havel som president.
17. november 1939 i tysk-okkuperte Tsjekkoslovakia gikk nazister til angrep på studenter ved universitetet i Praha. Flere studenter ble drept, universitetene ble stengt og 1200 studenter ble deportert til konsentrasjonsleire, de fleste til Sachsenhausen.[1] For å minnes disse studentene har datoen i ettertid blitt gitt tittelen International Students’ Day.[2]
17. november 1989 i Praha, på den 50. markeringen av International Students’ Day ble det gjennomført en fredelig demonstrasjon mot det kommunistiske regimet. 555 mennesker ble skadet som følge av sammenstøt mellom og politi og demonstranter.[3] En politisk gruppe som har som mål å samle motstandere av kommuniststyret, Občanské fórum, grunnlegges av Václav Havel 19. november 1989. Občanské fórum ber om en generalstreik 27. november. Streiken gjennomføres, og det estimeres at 3/4 av arbeidere deltar.[4] Denne streiken viser tydelig at dissidentene ikke bare er studenter - men at de også er å finne i resten av Tsjekkoslovakias befolkning.
Gjennomføringen av streiken var vellykket, og dermed var Občanské fórum sementert som en legitim stemme for folket.[5] Gruppen, som hadde vist seg som handlekraftig kunne med denne stemmen forhandle med staten.
I tillegg til demonstrasjoner og protester, ble det tatt i bruk andre virkemidler for å vise misnøye mot kommunistpartiet. Blant annet ble ulike former for media brukt til å ytre meninger om Tsjekkoslovakias politiske situasjon. Václav Havels tekster som kritiserte kommuniststyret ble publisert og distribuert. En av lederne kjent fra Praha-våren i 1968, Alexander Dubček, var ved flere anledninger tilstede for å vise sin støtte til dissidentene.[6]
29. november blir delen av Tsjekkoslovakias grunnlov som legitimerer den kommunistiske ett-parti-modellen fjernet. Daværende president Gustáv Husák gjennomfører innsvergelsen av et ikke-kommunistisk parlament 10. desember, og trer deretter av fra sin stilling.[4] Dette nye parlamentet velger enstemmig Václav Havel som Tsjekkoslovakias president 29. desember 1989. I det påfølgende året blir det første demokratiske valget siden starten av revolusjonen i Tsjekkoslovakia gjennomført. Václav Havel blir igjen valgt inn i presidentembetet.
17. november er i dag en helligdag i Tsjekkia. Datoen sammenfaller med International Students’ Day, og begynnelsen på Fløyelsrevolusjonen.
Begrepet fløyelsrevolusjon brukes i dag til å betegne en fredelig revolusjon. De siste tiårene har flere land gjennomgått lignende relativt fredfulle omveltningsprosesser. Et nylig eksempel på en slik prosess er den armenske revolusjon i 2018, som også har fått tilnavnet ‘fløyelsrevolusjon’.
Fløyels-betegnelsen har også vært brukt om splittelsen av Tsjekkoslovakia, til dagens Tsjekkia og Slovakia i 1992. Denne splittelsen kalles også for Fløyelsskilsmissen, fordi den ble gjennomført på et lignende ikke-voldelig vis.
I 2019, 30 år etter Fløyelsrevolusjonens start, møtte omtrent 200 000 mennesker opp i Praha for å demonstrere mot den sittende statsministeren Andrej Babiš.[7]
Fløyelsrevolusjonen har en tilstedeværelse i bevisstheten hos de fleste tsjekkere, enten som “ a symbol of new opportunities, new hopes, for others a memory or just a topic in their school’s curriculum”. [1] Denne avgjørende og historisk signifikante hendelsen har også en tydelig tilstedeværelse i minnet Praha presenterer til sine borgere og turister gjennom eksempelvis monumenter.
En fysisk manifestering av minnet om Fløyelsrevolusjonen kan finnes i Prahas nasjonalgate Národní třída. Monumentet viser ni utstrakte hender over datoen som regnes som begynnelsen på Fløyelsrevolusjonen. Flere av hendene har pekefinger og langefinger utstrakt, i et symbol som kan både tolkes som ‘fred’ og ‘seier’.
Lengre ned i samme gate, utenfor Prahas nasjonalteater finnes et monument som hyller Václav Havel. Monumentet består av et rødt hjerte omgitt av tre metall-hjerter under Havels navn. Plasseringen av monumentet utenfor teateret er ikke tilfeldig, da Havel selv var dramatiker og hadde en karriere innenfor teater.
Et tredje monument som minnes fløyelsrevolusjonen finnes i form av en plakett med teksten “Når - hvis ikke nå? Hvem - hvis ikke oss?”.