I denne artikkelen skal vi utforske Florence Foster Jenkins (film) fra ulike perspektiver, analysere dens innvirkning på dagens samfunn og dens relevans på ulike områder. Florence Foster Jenkins (film) har vært et objekt for studier og interesse gjennom historien, noe som får oss til å reflektere over dens innflytelse på den moderne verden. Gjennom en dyp og detaljert analyse vil vi prøve å belyse de ulike aspektene som omgir den, fra dens historie til dens mulige utvikling i fremtiden. Målet er å gi en komplett og berikende oversikt som gjør at vi bedre kan forstå rollen Florence Foster Jenkins (film) spiller i vårt daglige liv.
Florence Foster Jenkins | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Prod.land | Britisk, fransk | ||
Lengde | 110 min. | ||
Språk | Engelsk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Stephen Frears | ||
Produsent | |||
Manusforfatter | Nicholas Martin | ||
Musikk | Alexandre Desplat | ||
Sjeffotograf | Danny Cohen | ||
Klipp | Valerio Bonelli | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | |||
Annen informasjon | |||
Budsjett | 19 millioner dollar[1] | ||
Distributør | |||
Premiere |
| ||
Eksterne lenker | |||
Offisielt nettsted (en) | |||
IMDb |
Florence Foster Jenkins er en britisk-fransk biografisk dramakomedie fra 2016, regissert av Stephen Frears med manuset til Nicholas Martin. Meryl Streep spiller tittelrollen som Florence Foster Jenkins, en amerikansk sopran som ble kjent for sin komplette og fullstendige mangel på sangstemme. Hugh Grant, Simon Helberg, Nina Arianda og Rebecca Ferguson spiller andre hovedroller. Innspillingen av filmen ble satt i gang i mai 2015.
Filmen hadde verdenspremière i London 12. april 2016 og kinopremiere i Norge 4. november 2016. Den fikk god kritikk, spesielt for Streeps rolleskildring.[2] Florence Foster Jenkins ble nominert til to Oscar-priser under den 89. Oscar-utdelingen: beste kvinnelige hovedrolle (Streep) og beste kostymedesign (Consolata Boyle).[3]
Filmen er basert på en sann historie om Florence Foster Jenkins (Meryl Streep), en arving i New York som eier sin egen musikklubb. Hun forsøker å bli en operasanger med hjelp av ektemannen St. Clair Bayfield (Hugh Grant) og pianisten Cosmé McMoon (Simon Helberg), selv om sangstemmen ikke er mye å skryte av.