Flertall (avstemning)

I dagens verden er Flertall (avstemning) et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Med sine mange fasetter og implikasjoner har Flertall (avstemning) blitt et sentralt diskusjonspunkt på ulike felt, fra politikk til vitenskap, kultur og samfunnet generelt. Gjennom historien har Flertall (avstemning) spilt en avgjørende rolle i utviklingen av menneskeheten, markert viktige milepæler og generert betydelige endringer i måten vi ser og forstår verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige dimensjonene til Flertall (avstemning) og analysere dens innvirkning på vår nåværende virkelighet.

Denne artikkelen omhandler flertall ved avstemninger. For det grammatiske trekket, se pluralis.
Til venstre: simpelt flertall for det grønne partiet. Til høyre: alminnelig flertall for det grønne partiet.

Flertall er regler eller prinsipper for hvordan avstemninger skal avgjøres.[1]

De mest omtalte formene for flertall:[2]

  • Positivt flertall — et uttrykt flertall for en sak eller et vedtak
  • Negativt flertall — betegnelse på flere ulike former for flertall
  • Simpelt flertall — flest stemmer, men mindre enn 50 % av de avgitte stemmer, når blanke/avholdende regnes med.
  • Alminnelig flertall — når forslaget har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmer.
  • Rent flertall — om parti i valgt forsamling som har mer enn halvparten av representantene alene, uten støtte fra andre.
  • Kvalifisert flertall — Strengere krav enn til alminnelig flertall. Eksempelvis 2/3, 3/4 eller 4/5.
  • Absolutt flertall — en variant av «kvalifisert flertall» der det kreves tilslutning fra mer enn 50 % av de stemmeberettigede.

Referanser

  1. ^ Berg, Ole T. (2. februar 2021). «flertall». Store norske leksikon. Besøkt 15. november 2022. 
  2. ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 22. juli 2023.