I dagens verden er Flaske et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i populærkulturen eller dens innflytelse på den globale økonomien, har Flaske vist seg å være et tema av universell interesse. Etter hvert som tiden går, fortsetter interessen for Flaske å vokse og utvikle seg, noe som viser dens betydning i dagens samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj alle aspekter knyttet til Flaske, fra opprinnelsen til dens nåværende virkning, med sikte på å gi en fullstendig og oppdatert oversikt over dette emnet.
En flaske er en beholder i glass, plast, keramikk eller metall med en flaskehals som er smalere enn beholderen.[1] Flasker av glass ble tidligere også kalt buteljer. Dersom beholderen har en innovervendt kulp i bunnen kalles flasken en kulpeflaske. Flasker lukkes tradisjonelt med en plugg eller propp av ekte kork, men etter hvert har korken blitt byttet ut med syntetiske korker (som etterligner den opprinnelige korken), skrukorker og presskorker av plast eller metall. Fellesbetegnelsen på korker som brukes til å tette flasker kalles en flaskekork. Hensikten med korken er å kunne bevare innholdet lenger og å hindre fordampning. Flasker som utrustes med skrukorker må ha et utvendig gjengesystem rundt flasketuten. Flasker som har vært i bruk og er uten innhold kalles ei tomflaske.
Flasker er oppbevaringsbeholdere for ulike typer væsker og tar da gjerne navn etter disse væskene, som for eksempel vann (vannflaske), melk (melkeflaske), brus (brusflaske), øl (ølflaske), vin (vinflaske) og så videre. Ofte, eller snarere som regel, har disse flaskene karakteristiske design som gjør dem lett gjenkjennelige. Et eksempel er ølflasker, som for en stor del har sett like ut gjennom mange år, men som i senere år har blitt mer varierte i designet sitt. Et annet eksempel er cocacolaflasken, som er svært karakteristisk og bare brukes til brusdrikken Coca Cola. Melkeflasken har imidlertid forsvunnet i mange land, som oftest til fordel for såkalte melkekartonger, som altså er en beholder laget av kartong.
I Norge, og etter hvert også i flere andre land, finnes det en effektivt panteordning for flasker. Ordningen kom i stand som et gjenbrukssystem, slik at tomme gangbare flasker kunne samles inn, vaskes og gjenbrukes. For noen typer glass- og etter hvert plastflasker må kjøper derfor betale en såkalt flaskepant, en slags midlertidig avgift som tilbakebetales i sin helhet dersom og når flasken returneres til et utsalgssted, som på sin side er pliktig til å ta imot og utbetale pantesummen dersom de selv selger produktet eller et tilsvarende produkt som bruker den samme flasketypen.
Pantesystemet gjelder helst for flasker som kan gjenbrukes eller flasker som kan være til stor skade for miljøet om de kastes i naturen, men i dag er systemet også utvidet til å gjelde andre typer beholdere, og kanskje først og fremst aluminiumsboksene som har overtatt som beholdere for mange plast- og glassflasker.