I våre dager har Fjellfilmfestivalen blitt et tema med stor relevans og interesse på ulike områder. Virkningen er ikke begrenset til en enkelt sektor, men dekker et bredt spekter av områder, fra teknologi til helse, kultur og politikk. Fjellfilmfestivalen-fenomenet har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden, og har skapt debatter, refleksjoner og handlinger rundt dets betydning, implikasjoner og potensielle konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Fjellfilmfestivalen, analysere dens utvikling, dens relevans i den nåværende konteksten og dens mulige innvirkning i fremtiden.
Fjellfilmfestivalen er en filmfestival som i mange år ble holdt en helg i Jotunheimen hver høst. Festivalen fokuserte på friluftsliv og fjellkultur[1], og inneholdt filmvisning, foredrag, kurs, guidede fjellturer og fest.
Arrangementet ble etablert i 2003 etter et initiativ av Anders Waage Nilsen og avdøde Ole Berge Drægni, daværende eier av Turtagrø Hotell. Fjellfilmfestivalen har vært arrangert av Stiftelsen Fjellkultur, som ble opprettet av Fri flyt og Den Norske Turistforening.
De første ni årene ble festivalen holdt på Turtagrø, med festivalområde rundt hotellet.
I 2008 var det 800 deltakere, og filmvisning på Fannaråken[2].
I 2012 flyttet festivalen til Gjendesheim turisthytte[1].
I 2020 ble festivalen avlyst som følge av retningslinjene helsemyndighetene satte for å hindre ytterligere smittespredning under koronapandemien[3]. Også i 2021 ble festivalen avlyst på grunn av pandemien[4], og siden har den ikke vært arrangert.