I dagens verden har Fiskeri- og kystdepartementet blitt et tema med stor interesse og relevans. Virkningen av Fiskeri- og kystdepartementet blir stadig mer tydelig på flere områder av livet, fra teknologi til politikk, kultur og samfunnet generelt. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Fiskeri- og kystdepartementet og dens innflytelse på ulike aspekter av vår daglige virkelighet. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen, vil vi analysere hvordan Fiskeri- og kystdepartementet har formet verden vi lever i og hvordan den fortsetter å gjøre det i fremtiden. Gjennom dybdeanalyse og kritisk refleksjon har vi som mål å belyse betydningen og relevansen av Fiskeri- og kystdepartementet i dag.
Fiskeri- og kystdepartementet | |||
---|---|---|---|
FKD | |||
![]() | |||
Offisielt navn | Fiskeridepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet | ||
Type | Departement | ||
Virkeområde | Norge | ||
Etablert | 15. mai 1946[1] | ||
Hovedkontor | Grubbegata 1, Oslo | ||
Ansatte | 121 (2011)[2] | ||
Jurisdiksjon | Norge | ||
Nettsted | www.regjeringen.no | ||
Opphørt | 31. desember 2013[3] | ||
Erstattet av | Nærings- og fiskeridepartementet (1. januar 2014) | ||
Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) var et norsk departement opprettet i 1946, da under navnet Fiskeridepartementet. Navnet ble endret i 2004. Departementet ble slått sammen med Nærings- og handelsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet 1. januar 2014.[3]
Departementet hadde ansvar for fiskeri- og havbruksnæringa, fiskehelse og fiskevelferd, sjømattrygghet og -kvalitet, havner, infrastruktur for sjøtransport og beredskap mot akutt forurensing. Departementet hadde ansvar for farleiene på sjøen, fyr, merker, lostjeneste, elektronisk navigasjon og statlig beredskap mot akutt forurensing. Departementet hadde ansvaret for at Norge driver en bærekraftig og lønnsom forvaltning av havet. Departementet la også føringer som påvirker næringsvirksomhet, sysselsetting og bosetting langs kysten.[trenger referanse]
Ved departementets nedleggelse var Elisabeth Aspaker (Høyre) fiskeri- og kystminister. Statssekretær var Amund Drønen Ringdal (H), mens Victoria Braathen (H) var politisk rådgiver.[4]