Fishguard
I dagens artikkel skal vi snakke om Fishguard, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Fra dens betydning i samfunnet til dens effekter på miljøet, er Fishguard et tema som ikke lar noen være likegyldige. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Fishguard, analysere virkningen og mulige løsninger som er foreslått for å møte utfordringene den gir. I tillegg vil vi lære om den nyeste forskningen og relevante data som vil tillate oss å bedre forstå viktigheten av Fishguard i hverdagen vår. Ikke gå glipp av denne fullstendige analysen på Fishguard!
| Fishguard | |||
|---|---|---|---|
| Abergwaun | |||
 Havna i Fishguard. | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Wales | ||
| Hovedområde: | Pembrokeshire | ||
| Trad. grevskap: | Pembrokeshire | ||
| Bevart grevskap: | Dyfed | ||
| Status | By (town) | ||
| Postnummer | SA65 | ||
| Retningsnummer | 01348 | ||
| Befolkning | 5 043 (2001) | ||
 Fishguard 51°59′54″N 4°58′49″V | |||
Fishguard (walisisk Abergwaun) er en by i Pembrokeshire i Wales.[1] Byen har felles kommunestyre med den nærliggende byen Goodwick.[2]
I 1797 forsøkte franske styrker å invadere De britiske øyer. 1 400 mann på fire skip gikk i land 22. februar dette året ved Carregwastad Head, i håp om å utløse et opprør mot engelsk styre i Wales. Styrkene var dårlig trent, og invasjonsforsøket endte med noen få drepte og noe plyndring. Den 25. september 1797 ble den franske kapitulasjonen signert på puben Royal Oak i Fishguard. Den lokale helten under invasjonen var Jemima Nicholas. Hun tvang egenhendig, med en høygaffel, 12 franske soldater til å overgi seg. Hele historien om invasjonen er fortalt i Fishguardteppet, en etterligning av Bayeuxteppet som ble laget i forbindelse med slagets 200-årsjubileum. Teppet kan sees i byens rådhus.
I Fishbuard ender motorveien A40 fra London, og fra Fishguards havn, som nå ligger i nabobyen Goodwick, går det regelmessige ferger til Irland. Byen har derfor mye gjennomgangstrafikk.
Fishguard var vertskap for den nasjonale Eisteddfod i 1936 og 1986.
Referanser
- ^ «Build a custom area profile - Census 2021, ONS». www.ons.gov.uk (på engelsk). Besøkt 12. oktober 2024.
- ^ «Fishguard and Goodwick UD through time | Census tables with data for the Local Government District». www.visionofbritain.org.uk. Besøkt 12. oktober 2024.