Firmategningsrett
I dagens verden er Firmategningsrett et tema som har vakt mye interesse og debatt. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Firmategningsrett hatt en betydelig innvirkning på ulike samfunnsområder. Dens innflytelse har utvidet seg til aspekter som økonomi, politikk, kultur og teknologi, og har skapt både beundring og kontrovers. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike aspektene knyttet til Firmategningsrett, analysere dens innvirkning i ulike kontekster og undersøke implikasjonene den har i dag.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Firmategningsrett er en selskapsrettslig fullmakt, som gir rett til å inngå avtaler på vegne av et selskap. Den som har firmategningsrett vil ha myndighet utad til å inngå avtale av hvilket som helst art og omfang på selskapets vegne. Det er som hovedregel styret som har firmategningsrett (unntaket er ansvarlige selskap som ikke har styre; her har den enkelte deltaker firmategningsrett). Som utgangspunkt må styret utøve retten i fellesskap, slik at alle styremedlemmene må undertegne vedkommende avtale, men det kan bestemmes at den kan utøves av et eller flere styremedlemmer alene. Firmategningsrett kan også delegeres til daglig leder, og dette gjøres ofte i praksis.
Oversikt over hvem som har selskapets firmategningsrett pliktes opplyst til, og skal registreres i Foretaksregisteret. Den merkantile tradisjonen betegner den selskapsrettslige tegningsretten med ordet signatur eller signaturrett.