I dagens verden er Finnifisering et tema som er i stadig utvikling og skaper stor interesse på ulike områder. Enten det er på det vitenskapelige, kulturelle, teknologiske eller sosiale feltet, har Finnifisering blitt et referansepunkt og konstant debatt. Over tid har det blitt et av de mest relevante temaene på den offentlige agendaen, og vekket interessen og nysgjerrigheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Uten tvil er Finnifisering et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og dets innvirkning blir stadig tydeligere i samfunnet vårt. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante fasettene til Finnifisering og diskutere betydningen i den nåværende konteksten.
Finnifisering vil si å endre sitt navn fra andre språk (oftest svensk) til finsk. I den finske nasjonalromantikkens og selvstendighetskampens tid, fra ca. 1880 til 1910, var det mange finner som endret navnene sine.
Mange av de svenske navnene var opprinnelig finske navn som var blitt for-svensket i løpet av den svenske tiden i Finland (1249–1809), da svenskspråklighet var nødvendig både innen handel og embetsverk. På 1700-tallet opplevde mange finske soldater at deres opprinnelige navn ble forkortet av svenske militære overordnede. Disse kortformene (Törn, Malm og Brun) ble senere finnifisert tilbake til Törni og Malmi.
Et skillemerke i finnifiseringens historie var etthundreårsjubileet til den finske filosofen og statsmannen Johan Vilhelm Snellman i 1906, på et tidspunkt da de russiske myndighetene utøvet et påtagelig russifiseringspåtrykk i Finland. Forfatteren Johannes Linnankoski oppmuntret finnene til å erstatte sine svenskklingende navn på Snellmans fødselsdag 12. mai. Det er anslått at ca. 70 000 finner endret sine navn i løpet av 1906 og 1907.