I denne artikkelen skal vi utforske Finn Alnæs videre, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Etter hvert som samfunnet utvikler seg og utvikler seg, har Finn Alnæs blitt et samlingspunkt som krever oppmerksomhet og refleksjon. Gjennom en omfattende og detaljert analyse vil vi undersøke de forskjellige fasettene og dimensjonene til Finn Alnæs, og avdekke dens betydning, virkning og relevans i dagens verden. Fra historien til fremtiden vil denne artikkelen fordype seg i Finn Alnæs for å tilby et komplett og berikende perspektiv på dette emnet som ikke etterlater noen likegyldige.
Finn Alnæs | |||
---|---|---|---|
Født | 20. jan. 1932[1][2][3][4]![]() Bærum | ||
Død | 3. nov. 1991[5][1][4]![]() Lillehammer | ||
Beskjeftigelse | Skribent, journalist ![]() | ||
Utdannet ved | Haagaas Artiumskursus | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Bokhandlerprisen (1969) |
Finn Alnæs (1932–1991) var en norsk forfatter.
Han var sønn av Else Løchen og Iver Holter Alnæs, sønnesønn av komponisten, pianisten og domorganisten Eyvind Alnæs og oldebarn av slottsforvalter Hjalmar Welhaven. Han tok examen artium ved Haagaas Artiumskursus.
Han debuterte i 1963 med romanen Koloss, som vakte uvanlig stor oppmerksomhet både i Norge og utenlands. Boken vant også en nordisk romankonkurranse. Før sin litterære debut hadde Alnæs studert drama i England og arbeidet som bl.a. skuespiller, journalist, lærer, lastebilsjåfør og sjauer.
Alnæs ble to ganger nominert til Nordisk råds litteraturpris, i 1964 for Koloss og i 1969 for Gemini. I 1993, to år etter forfatterens død, ble Koloss filmatisert. Regi og manus var ved Witold Leszczynski.