Finlandiahuset

I dagens verden har Finlandiahuset fått enestående relevans. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, politikken, økonomien eller kulturen, er Finlandiahuset et tema som ikke etterlater noen likegyldige. Fra starten til i dag har Finlandiahuset vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Finlandiahuset, analysere dens betydning i den nåværende konteksten og dens innflytelse på ulike områder av dagliglivet. I tillegg vil vi fordype oss i dens historie, evolusjon og fremtidsperspektiver, med mål om å forstå relevansen av Finlandiahuset i dag.

Finlandiahuset
Finlandiahust
Beliggenhet
LandFinland[1][2]
StedHelsingfors[1][2][3]
Historiske fakta
FormålKonferansesenter
ArkitektAlvar Aalto[4]
Etablert1971, 1967
Ferdigstilt 2. desember 1971
Kart
Kart
Finlandiahuset
60°10′34″N 24°56′00″Ø
Nettsted
Nettsted Offisielt nettsted (en)
Finlandiahuset på Commons
Vegg med marmorplater

Finlandiahuset er et konserthus- og kongresssenter ved Tölöviken i Helsingfors. Huset ble tegnet av Alvar Aalto og sto ferdig i 1971.

Konsertsalen har plass for 1700 tilhørere. Kongresshallen har rom for mellom 450 og 900 personer, avhengig av type arrangement.

Finlandiahusets åpningskonsert ble holdt 2. desember 1971. Kongressfløyen ble åpnet i 1975, like før OSSE-toppmøtet i Helsingfors 1975, med 32 statsledere til stede. Slutterklæringen fra møtet ble underskrevet i Finlandiahuset.

Arkitektur og design

Alvar Aalto fikk til oppdrag å planlegge et konsert- og kongresshus, som skulle være første del av en større byutviklingsplan for området rundt Tölöviken, en plan som Aalto hadde presentert i 1961. Planen inneholdt forslag om flere kulturbygg langs vikens vestre strand, men Finlandiahuset er det eneste som ble realisert i forhold til denne planen.

Bygget karakteriseres av en lang bygningskropp, med et auditorium som skyter opp over den horisontale taklinjen. Fasaden er dekket av marmor fra Carrara i Italia, mens taket er dekket med kobber. Vindusinnfatningene er av teak. Marmor brukes også i interiøret, sammen med detaljer i tre og keramikk. Inne i konsertsalen veksler hvit marmor med koboltblå vegger.

Finlandiahuset har vært plaget av noen konstruksjonsfeil. De 3 cm tynne marmorskivene fikk bølgeform og ble vridd. På 1990-tallet ble man nødt til å skifte ut platene, fordi det også var en fare for at de kunne løsne og falle av. Det ble vurdert å bruke hvit finsk granitt til erstatning, men Museiverket og Alvar Aalto-selskapet mente at dette ville være i strid med byggets arkitektur. Ny, tykkere marmor ble montert i 1998, men pr 2006 ble det rapportert at problemet hadde kommet tilbake. Flere av Aaltos andre marmorkledte bygninger i Helsingfors er berørt av det samme problemet.

Konsertsalens akustikk har også blitt kritisert. Dens form, som Aalto hentet fra et klassisk gresk amfiteater, er velegnet for muntlig fremføring, men fungerer dårligere for store konserter.

Referanser

  1. ^ a b https://www.kyppi.fi/palveluikkuna/rapea/read/asp/r_kohde_det.aspx?KOHDE_ID=201571.
  2. ^ a b (på de, en, fr, es, it) archINFORM, , archINFORM project ID 318, Wikidata Q265049, https://www.archinform.net 
  3. ^ Buildings Protected by Detailed Plans of the City of Helsinki, Wikidata Q60981797 
  4. ^ www.kyppi.fi

Eksterne lenker