I dagens verden har Filletante blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på kultur, økonomi, politikk eller vitenskap, har Filletante klart å fange oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Dens innflytelse strekker seg til forskjellige områder, og dens studie og forståelse har blitt grunnleggende for å forstå dagens dynamikk. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Filletante, utforske dens forskjellige fasetter og analysere betydningen i dagens samfunn.
Filletante er en betegnelse for mors eller fars kusine.[1] Filletante og det tilsvarende begrepet filleonkel er særnorske begreper, som trolig oppstod i borgerlige og urbane miljøer rundt 1900 som betegnelser på fars eller mors søskenbarn.[2] På dansk brukes mest halvonkel, men filleonkel kan også brukes. På engelsk brukes begrepet first cousin once removed.
Motsatt heter det fillenevø eller filleniese.
Av og til brukes ordet også om andre slektninger, eller til og med personer utenfor familien. Det blir, særlig i nynorskspråklige og rurale områder,[2] i tillegg også brukt om: