Filipsevangeliet

Temaet for Filipsevangeliet er et som har blitt mye diskutert opp gjennom årene. Med divergerende meninger og varierte synspunkter har Filipsevangeliet fanget interessen til både eksperter og entusiaster. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Filipsevangeliet, og tilby en omfattende analyse som dekker historien, virkningen og mulige implikasjoner for fremtiden. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Filipsevangeliet satt et betydelig preg på verden som fortjener grundig og detaljert oppmerksomhet.

Filipsevangeliet er et av flere gnostisk skrift som antyder et forhold mellom Jesus og Maria Magdalena.

Filipsevangeliet eller Filipevangeliet er et apokryft gnostisk skrift fra år 250-300.

Skriftet tilhører den valentianistiske retningen innen gnostisismen. Det inneholder ingen episk fremstilling av Jesu liv – slik man kan tro av navnet evangelium, men består av en rekke «korthugne og ofte gåtefulle sentenser. Formen og tolkningsproblemene som ofte melder seg, kan bero på at skriftet egentlig er en samling notater som er ment å være utgangspunkt for muntlig framstilling. Teksten henspiller ofte på ritualer og ideer i tilknytning til dåpen, og det er nærliggende å tenke seg at den er skrevet til bruk i dåpsundervisning.»[1] Dåp skal ifølge Filipsevangeliet foregå ved full neddykking, salving med olje og nattverd.

Det trekkes en sammenligning mellom dåpen og et brudekammer hvor det skjer en forening med ens «åndelige og egentlige selv». Teksten inneholder også avsnitt som kan tolkes som støtte til ideen om et forhold mellom Jesus og Maria Magdalena.

Tittelen er muligens ikke opprinnelig, men har blitt tilføyd senere, fordi Filip nevnes i teksten. Skriftet, som er en koptisk oversettelse av en gresk original, ble oppdaget i Codex II blant Nag Hammadi-skriftene i 1945.

Teksten er utgitt på norsk i to utgaver:

Referanser

  1. ^ Fremstillingen og sitat er hentet fra Gilhus' og Thomassens innledning til Gnostiske skrifter.