Ferruccio Valcareggi

Nå for tiden er Ferruccio Valcareggi et tema på alles lepper. Betydningen av Ferruccio Valcareggi har økt gjennom årene, og har blitt et sentralt punkt på ulike samfunnsområder. Enten i politikk, økonomi, vitenskap, helse, kultur og mange andre aspekter, har Ferruccio Valcareggi tatt en relevant rolle som ikke kan overses. Denne artikkelen tar sikte på å fordype seg i de forskjellige aspektene knyttet til Ferruccio Valcareggi, analysere virkningen, utfordringene og mulige implikasjoner for fremtiden. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å ta opp fra ulike perspektiver viktigheten av Ferruccio Valcareggi i dag og dens projeksjon i de kommende årene.

Ferruccio Valcareggi
Født12. feb. 1919Rediger på Wikidata
Trieste
Død2. nov. 2005Rediger på Wikidata (86 år)
Firenze
BeskjeftigelseFotballspiller (–1954), fotballtrener Rediger på Wikidata
NasjonalitetItalia (1946–2005)
Kongedømmet Italia (1919–1946)
SportFotball
PosisjonMidtbanespiller
Klubb(er)
10 oppføringer
ACF Fiorentina (1940–1943)
Vicenza Calcio (1948–1949)
U.S. Triestina Calcio 1918 (1937–1940)
Atletico Piombino (1952–1954)
Brescia Calcio (1951–1952)
Lucchese 1905 (1949–1951)
A.C. Milan (1944–1944)
Bologna FC 1909 (1944–1947)
ACF Fiorentina (1947–1948)
Ascoli Calcio 1898
Ferruccio Valcareggi på Commons

Ferruccio Valcareggi, født 12. februar 1919 i Trieste, død 2. november 2005 i Firenze, var en italiensk fotballtrener. Han var Italias herrelandslags assistent- og hovedtrener i perioden 1966-1974.

Valcareggi spilte fotball for en rekke klubber fra 1937 ttil 1954, inkludert US Triestina Calcio (1973-40), Fiorentina (1940–1943), AC Milan (1944), Bologna (1944-47), Fiorentina igjen (1947-48), Vicenza (1948-49), Lucchese (1949-51), Brescia (1951-52) og Piombino (1952-54).

Det er likevel trenerkarrieren Valcareggi er mest kjent for. Han var først spillende trener for Piombino 1952-54 i Serie C, men klatret raskt via AC Prato og Atalanta BC til han fikk trene laget han spilte for, Fiorentina. Det gikk ikke så bra, og han fikk sparken for første og siste gang i 1964.[1]

Etter et kort opphold som trener tilbake i Atalanta, ble han assistenttrener til landslagstrener Edmondo Fabbri. Da Fabbri fikk sparken etter VM i 1966, ble Valcareggi hovedtrener for Italia. Det første året var han trener i samarbeid med Helenio Herrera, en av de viktigste bidragsyterne til Italias catenaccio-spillestil med sterkt forsvar, men året etter var Valcareggi hovedtrener alene. Han lyktes på kort tid å få Italia på fote igjen etter VM i 1966, første med å vinne EM i 1968, og så ved å komme til finalen i VM i 1970. I 1972 og spesielt i VM i 1974 ble det klart at catenaccio-stilen til Valcareggi var gammeldags. Etter VM trakk han seg. Valcareggi er fortsatt regnet som mannen som fikk Italia tilbake til toppen etter mange år som et svakt lag.[2]

Etter Italia trente han Hellas Verona FC (1975-78), AS Roma (1979-80) og så Italias B-lag 1979-1984.

Referanser

  1. ^ Legend of Calcio: Ferruccio Valcareggi - Forza Italian Football
  2. ^ Brian Glanville: Obituary: Ferruccio Valcareggi - The Guardian 5. november 2005, hentet 29. september 2017

Eksterne lenker