Femårsplanen
Denne artikkelen vil ta opp temaet Femårsplanen, som har vakt stor interesse og kontrovers på ulike områder. Femårsplanen har skapt en intens debatt i dagens samfunn, og vekket nysgjerrigheten og meningene til spesialister og allmennheten. Dens relevans og betydning har ført til en dypere studie og analyse, med sikte på å forstå virkningen og omfanget. I denne forstand er det relevant å undersøke i detalj de forskjellige aspektene rundt Femårsplanen, utforske dens opprinnelse, evolusjon, konsekvenser og mulige fremtidige scenarier. På samme måte søker den å tilby et helhetlig perspektiv som tillater berikende kunnskap om Femårsplanen, og gir elementer som bidrar til en kritisk og reflekterende analyse.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
 |
Femårsplanen eller offisielt «Femårs plan for den nasjonale økonomi i USSR» var en serie generelle planer for den økonomiske utviklingen av hele Sovjetunionen.
Planverket ble utviklet av Gosplan basert på kommunistpartiets generelle retningslinjer for økonomisk utvikling. Å oppfylle planen, helst før tiden, ble sentralt innen det sovjetiske byråkratiet. Samme metode for økonomisk utvikling ble også tatt i bruk av andre såkalte sosialistiske land og en del andre land, som India. Tanken om sentraliserte utviklingsplaner for økonomien har også influert kapitalistiske land, ved at en setter integrerte økonomiske mål for en bestemt periode.
Den første sovjetiske femårsplanen ble innført av Josef Stalin i 1929, kun to år etter han ble leder av unionen. Målet var en rask industrialisering av Sovjetunionen. Tungindustri som kraftverk, gruver og smelteverk samt elektrifisering ble prioritert foran forbruksvarer. Resultatet av dette var at jordbruket ble samlet i kollektivbruk for å effektivisere produksjonen, og arbeidskraften som ble overflødig ble tvangsbeordret til å delta i industrialiseringen ved å arbeide på fabrikker. Man økte eksporten av landbruksprodukter enormt, selv om produksjonen gikk ned så mye som 30% enkelte steder. Dette førte til hungersnød i Nord-Kaukasus og Ukraina, og millioner døde som resultat av dette. Industrialiseringen i seg selv var forøvrig vellykket og ble gjennomført på kun fire år, ikke fem som planlagt.
I alt var det 13 femårsplaner i Sovjetunionen. Den siste femårsplanen dekket perioden fra 1991 til 1995 og ble aldri fullført da Sovjetunionen ble oppløst i 1991.