I denne artikkelen skal vi snakke om Fedrelandsforbundet – litauiske kristendemokrater, et tema som har skapt stor interesse i dag. Fra ulike perspektiver har Fedrelandsforbundet – litauiske kristendemokrater blitt et samlingspunkt for diskusjoner, debatter og refleksjoner. Dens relevans har overskredet ulike områder, og har skapt innvirkning på samfunn, kultur og politikk. Fedrelandsforbundet – litauiske kristendemokrater har fanget oppmerksomheten til eksperter, forskere, akademikere og fagfolk, som har dedikert tid og krefter på å forstå betydningen og virkningen. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å fordype oss i de forskjellige aspektene rundt Fedrelandsforbundet – litauiske kristendemokrater, og gi en detaljert analyse som lar leserne våre forstå kompleksiteten og betydningen.
Fedrelandsforbundet – litauiske kristendemokrater | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
![]() | |||
Land | Litauen | ||
Offisielt navn | Tėvynės sąjunga-Lietuvos krikščionys demokratai (TS-LKD) | ||
Leder(e) | Gabrielius Landsbergis (2015–)[1] | ||
Grunnlagt | mai 1993 | ||
Hovedkvarter | Vilnius | ||
Antall medlemmer | 14 945[2] (2025) | ||
Ideologi | Liberalkonservatisme kristendemokrati | ||
Politisk posisjon | Sentrum-høyre | ||
Europeisk tilknytning | Det europeiske folkeparti | ||
Internasjonal tilknytning | Den internasjonale demokratiske union | ||
Nettsted | tsajunga.lt (lt)[3] | ||
Seimas | 28 / 141
|
Fedrelandsforbundet – litauiske kristendemokrater (litauisk: Tėvynės sąjunga – Lietuvos krikščionys demokratai, TS-LKD) er et konservativt og kristendemokratisk politisk parti i Litauen. Partiet er landets ledende sentrum-høyreparti med en overveiende liberalkonservativ[4] og kristendemokratisk, men også nasjonalt[5] orientert og økonomisk liberal politikk.[6]
Partiet ble grunnlagt som «Fedrelandsforbundet – litauiske konservative» i mai 1993 av høyresiden i Sąjūdis, den politiske reformbevegelsen som ledet kampen for nasjonal uavhengighet i årene forut. En av bevegelsens grunnleggere, Vytautas Landsbergis, ble valgt til partiets første leder, en posisjon han beholdt frem til 2003. I 1996 gjorde Fedrelandsforbundet et svært godt valg til nasjonalforsamlingen Seimas med 40 % av stemmene og 70 mandater, men ble redusert til 8,6 % og 9 mandater i 2000.
Etter at Litauen ble medlem av Den europeiske union i 2004, fikk Fedrelandsforbundet to mandater i Europaparlamentet. Ved valget til Seimas samme år fikk partiet 14,6 % av stemmene og 25 mandater. Samme år gikk Den litauiske union av politiske fanger og deporterte, Litauens høyreunion og Den litauiske nasjonalistiske union inn i partiet, og det byttet navn til «Fedrelandsforbundet (konservative, politiske fanger og kristendemokrater i eksil)». Den 11. mars 2008 gikk Litauiske kristendemokrater inn i Fedrelandsforbundet, og det offisielle navnet ble forkortet til «Fedrelandsforbundet – litauiske kristendemokrater». Med dette ble Fedrelandsforbundet landets største medlemsparti med mer enn 18 000 medlemmer.
Ved parlamentsvalget i 2008 økte uttellingen til 19,7 % av stemmene og 45 mandater, og Kubilius – som hadde vært partiets leder siden 2003 – ble statsminister i en regjering bestående av Fedrelandsforbundet, Den liberale bevegelse, Unionen av liberale og sentrum samt Partiet for nasjonal gjenopplivelse. I juni 2011 opplevde Fedrelandsforbundet en splittelse, idet Den litauiske nasjonalistiske union brøt ut og tok tilbake sin status som selvstendig parti. Ved parlamentsvalget året etter gikk partiet tilbake til 15 % av stemmene og 33 mandater, og tapte regjeringsmakten til en koalisjon med Litauens sosialdemokratiske parti i spissen.