Fangstanlegg
I denne artikkelen vil vi grundig utforske temaet Fangstanlegg og alle aspekter knyttet til det. Fra dens opprinnelse til dens relevans i dag, gjennom dens mulige fremtidige implikasjoner, vil vi fordype oss i en uttømmende analyse som vil dekke både historiske og samtidige aspekter. Fangstanlegg er et tema av stor interesse og med betydelig innvirkning på ulike områder, så det er viktig å forstå det i sin helhet. Gjennom denne artikkelen har vi som mål å gi leseren en fullstendig og detaljert visjon om Fangstanlegg, med mål om å generere solid og berikende kunnskap om dette emnet.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Fangstanlegg er en samlebetegnelse på spor etter en utbredt og svært gammel jaktmetode. I lavlandet består disse anleggene hovedsakelig av gravde groper og ledegjerder. Gropene kalles fangstgroper og finnes i hovedsak i skogsområder hvor de ble brukt til fangst av villrein og elg. Konstruksjoner for fangst av ulv og brunbjørn kalles fangstinnretninger. I snaufjellet består anleggene av tørrmurte steinkonstruksjoner som for eksempel bogastelle og ledegjerder. Det finnes også kasseformede, tørrmurte anlegg til fangst av villrein. Disse kalles fangstgraver. Kasseformede steinkonstruksjoner ble også brukt til jakt på jerv.