I dagens verden har Fangeskip fått uvanlig relevans i samfunnet. Enten på grunn av dens innvirkning på økonomien, dens innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i det vitenskapelige feltet, har Fangeskip vist seg å være et tema av interesse for mennesker i alle aldre og bakgrunner. Gjennom historien har Fangeskip spilt en avgjørende rolle i utviklingen av menneskeheten, og markert betydelige milepæler som har formet sivilisasjonens gang. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Fangeskip og dens innvirkning på forskjellige områder, analysere dens relevans i den nåværende konteksten og projisere dens innflytelse i fremtiden.
Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. uttrykket begrenser seg ikke til Australia |
Fangeskip var fartøy som engelskmennene brukte for transport av straffedømte til Australia.
Da England mistet de De tretten kolonier fikk landet et problem med å plassere langtids- og ofte livstidsdømte fanger. Løsningen ble å transportere dem til Australia, en lang og farefull reise som kunne vare opp til seks måneder. Fanger ble sent ut i puljer to ganger i året, mai og desember. Opp til 160 000 fanger, menn, kvinner og barn, ble sendt ut fra 1787 og 80 år fremover.
Første og mest kjente var en i 1787 da elleve skip under kaptein Arthur Phillips gikk i land i Botanybukta. Fangenes arbeidskraft ble bruk til å bygge opp infrastrukturen i Englands nye kolonier. Syv av åtte fanger var menn i alderen fra ni opp til åtti år.
Livet ombord var tøft, men kunne være bedre enn hjemme.[trenger referanse] Fangene ble ført ombord i lenker og kunne sitte fastspent under hele reisen.
Blant de de mange fangene var det også minst én nordmann, Knud Bull.[trenger referanse]
Døgnrytmen var strengt fastlagt og fulgte dette skjema: