Betydningen av Fagerfredløs i dagens samfunn kan ikke undervurderes. Siden oppstarten har Fagerfredløs hatt en betydelig innvirkning på ulike aspekter av livet. Enten på et personlig, sosialt, politisk eller økonomisk plan, har Fagerfredløs vært til stede i en eller annen form. I denne artikkelen vil vi utforske relevansen til Fagerfredløs i ulike sammenhenger og analysere hvordan den har utviklet seg og vil fortsette å utvikle seg i fremtiden. Det er avgjørende å forstå hvilken innflytelse Fagerfredløs har på livene våre for bedre å verdsette dens betydning og verdi i dagens samfunn.
Fagerfredløs | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Lysimachia punctata L., 1753 | |||
Populærnavn | |||
fagerfredløs[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planter | ||
Rekke | Blomsterplanter | ||
Klasse | Tofrøbladete planter | ||
Orden | Lyngordenen | ||
Familie | Nøkleblomfamilien | ||
Miljøvern | |||
Fremmedartslista:[2] | |||
![]() | |||
Økologi | |||
Habitat: | fuktig terreng | ||
Utbredelse: | Tyrkia og Syd-Europa |
Fagerfredløs (Lysimachia punctata) er en flerårig plante i fredløsslekten av fredløsfamilien, som kan bli opp til 70 cm høy.[3] Den har gule blomster med fem halvveis klokkedannende kronblad, som innerst i blomsterbunnen er oransje-rød. Blomstene sitter i de øverste bladhjørnene samt oppover hele toppen av stilken.
Bladene er mørk grønne, spisse og relativt slanke og lange, og står ofte to og to i en krans om stengelen. Fagerfredløs trives som hageplante og i fuktig mark i skogsbryn og på myr og enger. Den vokser hovedsakelig på Østlandet.
I Norge er fagerfredløs en fremmedart med stort invasjonspotensiale, vurdert til svært høy risiko i Artsdatabanken.[2]
Fagerfredløs likner mye på fredløs (Lysimachia vulgaris), men fagerfredløs har mer bladfylte blomsterkranser med blader hele veien opp parallelt med blomstene helt til topps i stilken. Den har også svartprikkede undersider på bladene. Bladene er også mer slankt lansettformede enn hos fredløs.