Første nyttårsdag
I dagens verden har Første nyttårsdag blitt et tema med stor relevans og debatt. Siden opprinnelsen har Første nyttårsdag påvirket menneskers liv på ulike måter, og generert motstridende meninger og divergerende posisjoner. Dens innflytelse har overskredet grenser og har markert et før og etter i menneskehetens historie. Over tid har Første nyttårsdag vært gjenstand for studier, analyse og refleksjon, og betydningen har ikke sluttet å vokse. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Første nyttårsdag, analysere dens innvirkning på dagens samfunn og dens projeksjon i fremtiden.
Første nyttårsdag, eller bare nyttårsdag, viser til den første dagen i det nye året etter den gregorianske kalenderen, 1. januar.[1] Dagen innledes ofte med god mat, sjampanje, fyrverkeri og andre festligheter. 1. januar er kirkelig helligdag og kalles også Jesu navnedag. Etter jødisk tradisjon ble guttebarn omskåret åtte dager etter fødselen, og det ble deretter kunngjort hvilket navn de var gitt. Med unntak for Israel er dagen helligdag i alle land som følger den gregorianske kalenderen.
Faste begivenheter
Norge
I Norge kringkastes statsministerens nyttårstale tradisjonelt 1. januar, og det er offisiell flaggdag.
Europa
- Nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland har blitt arrangert hver første nyttårsdag siden 1922, med unntak av årene 1942–1945.
- Nyttårskonserten med Wiener Philharmoniker har blitt arrangert hver første nyttårsdag siden 1941.
Se også
Referanser
| Helligdager |  | |
|---|---|---|
| Helligdager frem til 1770 | ||
| Helligdag til 1950 | ||
