Eystein Michalsen

Denne artikkelen vil ta for seg problemet med Eystein Michalsen, som er av stor relevans i den nåværende konteksten. Fra ulike perspektiver vil betydningen og virkningen av Eystein Michalsen i dagens samfunn bli analysert. Likeledes vil ulike aspekter knyttet til Eystein Michalsen bli undersøkt, for å gi et helhetlig syn på dette temaet. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil implikasjonene av Eystein Michalsen bli utforsket på ulike områder, fra det personlige til det globale nivået. Derfor har denne artikkelen som mål å tilby en komplett og oppdatert visjon av Eystein Michalsen, med det formål å generere en berikende debatt og oppmuntre til kritisk refleksjon rundt dette temaet.

Eystein Michalsen
Født3. sep. 1894[1][2][3]Rediger på Wikidata
Christiania[1]
Død28. juli 1964[1][3]Rediger på Wikidata (69 år)
Tysnes[1]
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
FarCarl Michalsen[1]
SøskenFin Michalsen
NasjonalitetNorge

Hotell Astoria, Akersgata 21, Oslo, tegnet av Michalsen & Michalsen 1928–30
Samfundsbygningen i Trondheim
Kronstad skole, Bergen.
Tilbygg til Bergen katedralskole, Bergen (1956–58)
Langhaugen skole, Bergen (1961)

Eystein Michalsen (født 3. september 1894 i Kristiania, død 28. juli 1964 i Bergen) var en norsk arkitekt. Han gikk ut fra Norges tekniske høgskole i 1917 og praktiserte som murer fram til 1921.

Familie

Han var sønn av arkitekt Carl Michalsen og Ida Hansine Nielsen Skjelbred, og bror av blant andre juristen, forfatteren, illustratøren og statsarkivaren Fin Michalsen. Moren, som var født i Skien, drev forretning ved siden av å ta seg av hus og hjem.[4]

Michalsen, Smith, Michalsen

Fra 1923 drev far og sønn Michalsen, sammen med Einar Smith, arkitektkontoret Michalsen, Smith, Michalsen i Oslo. Sammen med Kristian Biong tegnet de Den norske Creditbanks bygning i Oslo (1923–26).

Michalsen & Michalsen

Eystein Michalsen arbeidet fra 1925 kompaniskap med faren. Sammen tegnet de en rekke bygninger i overgangen mellom nyklassisisme, art deco og funksjonalisme. Både Hotell Astoria (nå kontorbygg for Stortinget) i Oslo (1928–30) og Studentersamfundet i Trondhjem (1927–29) ble belønnet med Houens fonds diplom i henholdsvis 1930 og 1931.

Distriktsarkitekt Michalsen

Etter farens død i 1940 arbeidet Michalsen som distriktsarkitekt i Nordland. Etter krigen fungerte Michalsen som gjenreisingsarkitekt og byplanlegger i Bodø.

Byarkitekt Michalsen

Etterfulgt av Kaspar Hassel, fungerte Michalsen som byarkitekt i Bergen perioden 1947–61. Som byarkitekt fikk Michalsen tegnet en rekke skolebygg i Bergen.

Utvalgte verker

  • Villa i Halfdan Svartes gt. 44, Oslo (1919)
  • Nordenfjeldske dampskipsselskaps kontorbygg på Bradbenken, (nå Hotel Havnekontoret), Bergen (1919–20)
  • Den norske Creditbank, Oslo (1923–26)
  • Hotell Astoria (nå kontorbygg for Stortinget), Akersgata 21, Oslo (1928–30)
  • Studentersamfundet i Trondhjem, (1927–29)
  • Bygård, Drammensveien 70c, Oslo (1932)
  • Forretningsgård i Grønlandsleiret 14, Oslo (1939)
  • Bergen yrkesskole/Krohnsminde videregående skole, (Årstad videregående skole), Bergen (1950–61)
  • Slettebakken skole, Wilhelm Bjerkes vei 15, Bergen (1949–57)
  • De Gamles By, Kristofer Jansons vei 55-71, Bergen (1956)
  • Hellen skole, Bergen (1956)
  • Landås skole, Landåsveien 33, Bergen (1956)
  • Tilbygg til Bergen katedralskole, Bergen (1956–58)
  • Starefossen skole, Bergen (ca. 1958)
  • Ulriken skole (nå bydelssenter), Landåsveien 31, Bergen (1959)
  • Kronstad skole, Bergen
  • Langhaugen skole, Hagerups vei 17, Bergen (1961)
  • Bergen havnelager, Dokkeskjærskaien, Bergen (1961)

Litteratur

  • Ole Vegard Skauge, «De Gamles By – arkitektur og kunst i samme øyeblikk», Masteroppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen, 2008.

Referanser

  1. ^ a b c d e Norsk kunstnerleksikon, nkl.snl.no, besøkt 26. oktober 2017
  2. ^ Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 00321865
  3. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID f5c33e4a-a81e-4fb2-a827-a64b80e24290, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ «Fin Michalsen - Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad» (på norsk). Arkivverket (Digitalarkivet). Besøkt 10. mai 2017. 

Eksterne lenker