Denne artikkelen vil ta for seg problemet med Eyasisjøen, som representerer et aspekt av stor relevans i dag. Fra sin opprinnelse til sin innflytelse på det moderne samfunnet har Eyasisjøen spilt en grunnleggende rolle på flere områder. Gjennom historien har Eyasisjøen vært gjenstand for studier og analyse, slik at vi kan forstå dens utvikling og dens innvirkning på forskjellige sfærer. På samme måte fortsetter dens relevans i dag å være tydelig, og genererer debatter og refleksjoner rundt dens betydning og implikasjoner. I denne forstand er det viktig å analysere Eyasisjøen-fenomenet i detalj, utforske dets forskjellige fasetter og dets relevans i den nåværende konteksten.
Eyasisjøen | |||
---|---|---|---|
![]() Eyasisjøen sett fra verdensrommet i 1993, nesten tom for vann. Kysten i sørøst er fylt med sedimenter. | |||
Land | Tanzania | ||
Region | Manyara | ||
Høyde | 1 030 moh. | ||
Tilløp | Sibiti | ||
Posisjon | |||
![]() Eyasisjøen 3°35′00″S 35°00′00″Ø | |||
Eyasisjøen er en endorheisk saltsjø i nordvest i regionen Manyara i Tanzania. Innsjøen ligger i Riftdalen ved Serengetiplatået, like sør for Serengeti nasjonalpark og sørvest for Ngorongoro-krateret. Innsjøen er avlang og ligger i Eyasi-Wembere-greina av Riftdalen.[1]
Hovedtilløpet til sjøen er elva Sibiti, som renner inn i den sørvestlige enden av innsjøen. Avhengig av nedbørsmengden flyter denne elva året rundt; alle de andre tilløpa til Eyasisjøen tørker inn deler av året. Det nest største tilløpet er Baray, som flyter inn i sjøen fra nordøst. Vannmengden i denne elva har økt i seinere år på grunn av avskoging i høyere strøk.
Forskjellene i vannstanden gjennom året kan være dramatiske. I tørketida kan nesten hele innsjøen tørke inn. I El Niño-år kan vannstanden bli høyere enn vanlig og forårsake flom, noe som igjen gjør at flodhester fra Serengeti tiltrekkes innsjøen. Innsjøen er også et stoppested for flamingoer. I våte år er det fiske i innsjøen, men det er vanligere at man fisker etter maller og lungefisker i elvene som renner inn i innsjøen. Selv i våte år er dybden i det meste av innsjøen under én meter.[2]
Hadzafolket er urfolket rundt innsjøen. De finnes langs det meste av bredden, med unntak av Serengeti, siden dette er masaiterritorium. I Yaedadalen i sørøst bor datogaer, i sør isanzuer og ved Sibiti i sørvest bor sukumaer. Iraqwer har tradisjonelt bodd på den andre siden av Yaedadalen, men flere har i seinere år flytta mot Baray, som er et av de største områdene for løkdyrking i Øst-Afrika.