Temaet Executable and Linkable Format er av stor interesse for et bredt spekter av enkeltpersoner og fagpersoner, siden det har betydelige implikasjoner og ringvirkninger på ulike områder. Fra dets påvirkning på helse, til dets påvirkning på økonomien, til dets konsekvenser på miljøet, er Executable and Linkable Format et tema som fortjener spesiell oppmerksomhet og som kan gi verdifulle perspektiver for å bedre forstå verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de mange fasettene til Executable and Linkable Format og utforske dens dimensjoner i dybden, med sikte på å gi en omfattende og fullstendig visjon av dette svært relevante emnet.
Innenfor informatikken er Executable and Linkable Format (ELF, tidligere kalt Extensible Linking Format), et felles standard filformat for eksekverbare filer, objektkode, delte biblioteker og kjernedumper. Første gang publisert i spesifikasjonen Application Binary Interface (ABI) for UNIX System V Release 4,[1] og senere i Tool Interface Standard, ble den hurtig akseptert blant ulike leverandører av Unix-systemer.[2] I 1999 ble den valgt som binært filformat for Unix og Unix-liknende operativsystemer på x86 av 86open-prosjektet.
ELF er fleksibelt og utvidbart, og er ikke bundet til noen spesiell mikroprosessor eller arkitektur. Dette gjør at det kan adopteres av mange forskjellige operativsystemer på mange forskjellige plattformer.