I den følgende artikkelen vil Eva von Hanno bli behandlet fra et omfattende og detaljert perspektiv, med sikte på å gi en dyp forståelse av dette emnet. Ulike aspekter knyttet til Eva von Hanno vil bli analysert, inkludert opprinnelse, innvirkning på dagens samfunn, mulige løsninger eller fremtidige implikasjoner. I tillegg vil ulike meninger og perspektiver fra eksperter på temaet presenteres, for å berike debatten og gi en mer komplett visjon. Formålet med denne artikkelen er å fremme kunnskap og refleksjon rundt Eva von Hanno, med den hensikt å fremme en bredere og mer kritisk forståelse av dette temaet.
Eva von Hanno | |||
---|---|---|---|
Født | 13. apr. 1945[1][2]![]() Oslo[3] | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, kunstmaler ![]() | ||
Far | Johan von Hanno | ||
Mor | Ingeborg von Hanno | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
IMDb | IMDb |
Eva von Hanno (født 13. april 1945 i Oslo) er en norsk skuespiller, kjent fra flere nordiske oppsetninger (som Hamsun, 1996, og Fanny og Alexander, 1982) og TV-serier (som Nini, 1998–99).
Hanno er utdannet ved Statens håndverk- og kunstindustriskole og Statens teaterhøgskole, samt Dramatiska institutet i Stockholm. Hennes debut kom i oppsetningen av Cabaret ved Den Nationale Scene i 1968. Hun var ansatt ved Fjernsynsteatret fra 1969 til 1972, der hun blant annet medvirket i Eugène Ionescos Privattimen i 1970.
Hun opptrådte på Nationaltheatret fra 1972 til 1974, og har på scenen spilt Miriam i Agnes av Kent Andersson samt flere roller i Bjørg Viks To akter for fem kvinner og Sorgenfri. Hun turnerte med enkvinnesforestillingen Oda – saaatans kvinne som Oda Krohg i 1988, og med monologen Christian – fandens mannfolk! som Christian Krohg i 2000.
Hanno har også spilt i filmer som Balladen om mestertyven Ole Høiland (1970), Høvdingen (1984) og Amorosa (1986). Hun er også maler, med debut i 1981.