I den følgende artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Eva Kløvstad, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av sin relevans i historien, sin innvirkning på dagens samfunn eller sin innflytelse på kulturfeltet, har Eva Kløvstad vakt stor interesse og nysgjerrighet på ulike områder. Langs disse linjene vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Eva Kløvstad, fra dens opprinnelse til dens utvikling over tid. Videre vil vi analysere dens betydning i den nåværende konteksten og dens fremtidige projeksjon, slik at vi bedre kan forstå relevansen og betydningen av Eva Kløvstad i dagens verden.
Eva Kløvstad | |||
---|---|---|---|
Født | 10. juli 1921[1]![]() Vang | ||
Død | 8. juni 2014[1]![]() Hamar[2] | ||
Beskjeftigelse | Motstandskjemper ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Deltagermedaljen[3] | ||
Eva Antonie Kløvstad (født Jørgensen; 10. juli 1921 i Vang i Hedmark, død 8. juni 2014 på Hamar[4]) var en norsk motstandskvinne og leder i Milorg under andre verdenskrig.
Hun er født i Vang i Hedmark, datter av Frithjof Georg Jørgensen og Thorbjørg Jenny Godager. Under andre verdenskrig deltok hun i motstandsbevegelsen i Hamar med kodenavnet Jakob. Fra 1944 fungerte hun som assistent for Milorg D-25. Senere i 1944 ble lederen skutt av Gestapo og Kløvstad ble de facto leder av D-25, en avdeling med ca. 1 200 medlemmer.[5][6] Hun fikk ikke delta i Milorgs parade i Oslo i juni 1945 fordi det ikke passet for en kvinne.[7][8][9]
Hun ble tildelt Deltagermedaljen i 1988.[10]