I dagens verden er Europavei 39 (Norge) et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av enkeltpersoner og grupper. Enten på grunn av dets innvirkning på samfunnet, dets historiske relevans eller dets innflytelse på det vitenskapelige feltet, er Europavei 39 (Norge) et tema som ikke etterlater noen likegyldige. Gjennom årene har dette temaet skapt uendelige debatter og diskusjoner, samt en rekke forskning og publikasjoner som har bidratt til å berike kunnskap om det. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Europavei 39 (Norge) og analysere dens betydning i ulike sammenhenger, med sikte på å tilby en omfattende og berikende visjon om dette virkningsfulle og spennende emnet.
Veistandarden på E39 varierer fra motorvei til smale, svingete vestlandsveier uten gul midtstripe. Det er omfattende utbyggingsplaner for veien, blant annet planlegges det med motorvei fra Kristiansand til Stavanger og videre til Bergen, samt mellom Ålesund og Molde. Statens vegvesen har også planer for flere nye strekninger nordover fra Bergen, slik at veien får sammenhengende gul midtstripe fra Bergen til Klett. Det planlegges dessuten å erstatte samtlige syv fergestrekninger med bro eller tunnel gjennom prosjektet Ferjefri E39.
De mest trafikkerte strekningene på E39 er gjennom Stavanger og Bergen. Motorveien inn mot Stavanger hadde en årsdøgntrafikk på over 60 000 kjøretøy i 2018, mens E39 nord for Bergen sentrum hadde rundt 55 000 kjøretøy i døgnet i 2018.[6] De minst trafikkerte strekningene er langs Vinjefjorden i Nordmøre og langs Hornindalsvatnet mellom Vestland og Møre og Romsdal. Her ligger årsdøgntrafikken på rundt 1300 kjøretøy.[6]
Tabellen viser ferjestrekninger på E39 med trafikktall fra 2012[7], 2014, 2016 og 2022[8], sammenstilt av Statens vegvesen. Tallet som oppgis er gjennomsnittlig døgntrafikk med alle typer kjøretøy.
Noen gang blir fergene avlyst grunnet tekniske feil, storm eller tåke.[29][30]
I slutten av juli 2019 ble E39 mellom Vassenden og Skei i Jølster stengt i flere dager etter at flere jordras gikk over veibanen. Rasene ble utløst av kraftig regn.[31] I februar 2020 ble E39 like nord for Skei stengt i flere dager etter at et stort snøskred gikk over veibanen i Votedalen.[32][33] Mens veien var stengt, ble E39-trafikken ledet via den lange omveien om Svelgen.[34] I februar 2020 ble E39 gjennom Votedalen stengt to dager etter flere snøskred. En personbil ble tatt av skredet. Skredet gikk dagen etter at et annet skred på samme strekning og da en personbil ble tatt og skjøvet oppover en skråningen av skredet.[35][36]
I 2013 ble E39 kortvarig stengt da store steinblokker falt ned på veibanen mellom Skei og Ålhus.[37] I mars 2018 ble E39/riksvei 15 langs Hornindalsvatnet stengt av snøskred (ved Skredestranda).[38] I 2015 ble vegen stengt ett døgn langs Hornindalsvatnet etter jordras ved Skredestranda.[39]
I mars 2015 ble E39 gjennom Romarheimsdalen stengt i fire dager på grunn av flere snøskred. Flere biler ble truffet av snømassene. I 2015 var E39 gjennom Romarheimsdalen stengt i alt ti dager på grunn av skred.[40][41] E39/E136 over Ørskogfjellet var i 2010 kortvarig stengt på grunn av snøskred.[42] E39 vest for Skei ble i 2011 sperret av et flere hundre meter bredt snøskred.[43] I september 2016 ble en nyåpnet strekning sperret av et stein- og jordras mellom Sande og Vadheim. Massene rev med seg et fangnett som skulle beskytte veibanen.[44] Tidlig i 2016 ble en parkert lastebil knust av et steinskred omtrent på samme sted.[45]
I 2010 ble en buss kastet av veien av lufttrykket fra et snøskred i Votedalen mellom Skei og Byrkjelo.[46]
Kulturell påvirkning
Som hovedåre gjennom Vestlandet siden 1997 har E39 fått en sentral plass i mange lokalsamfunn og byer der veien passerer – også i folks bevissthet. Det kommer blant annet til syne i musikken, og både band og sanger har tatt navn etter europaveien.[47][48]
Historikk
Strekningen Trondheim–Ålesund–Bergen–Stavanger–Kristiansand ble skiltet E 39 i perioden 1997–2000. Strekningen Kristiansund–Ålesund–Bergen–Stavanger het tidligere riksvei 1, mens strekningen Stavanger–Kristiansand var E18. Før 1992 var strekningen Ålesund–Bergen–Stavanger skiltet riksvei 14.
Strekningen Instefjord–Oppedal i Gulen kommune fikk i 1992 Vakre vegers pris.
E39 følger til dels samme trasé som Trondhjemske postvei. Til 1867 gikk postveien i ytre Sogn gjennom Hyllestad og Bygstad til Sande. Fra 1858 (da Fylkesbaatane ble opprettet, og det ble båtrute fra Bergen til Vadheim) ble postveien lagt til Vadheim–Sande.[49]
Før 2010
Møre og Romsdal: I 1992 da veien var riksvei 1, åpnet Krifast med to broer og en undersjøisk tunnel. Den nye veien erstattet to ferjesamband.
Agder: I 2006 åpnet ny vei Feda–Handeland, 10 km kortere enn før. Strekningen ble finansiert gjennom OPS med en avtale om vedlikehold frem til 2031.[54]
Vei for hest og vogn ved Helgheim kirke langs samme trase som E39.
Agder: Strekningen Osestad–Fardal ved Vigeland i Lindesnes ble åpnet som trefelts vei med midtdeler 31. oktober 2011.
Vestland og Møre og Romsdal: Etter åpning av Kvivsvegen 22. september 2012, var det en tid to traseer mellom Volda og Eid. Den nye traseen går mellom Volda og Nordfjordeid om Grodås og tilbake langs Hornindalsvatnet (felles trasé med riksvei 15). Den gamle traseen gikk over Folkestad og Bjørkedalen.[55]Hjartåbergtunnelen ved Austefjorden (Volda–Grodås) åpnet i juni 2014. Fylkesvei 651 på nordsiden av Austefjorden ble del av E39 Volda–Grodås etter utbedringer og nye tunneler.[56] Etter at den nye strekningen ble ferdigstilt 2014 fikk den gamle strekningen mellom Volda og Leivdøla bru i Eid ny betegnelse riksvei 651.[57]
Vestland: Eikåstunnelen med firefelts vei fra Vågsbotn forbi Vikaleitet i Vestland, åpnet for trafikk i 2014. Denne vil senere ikke være på europavei 39 på grunn av Nyborg–Klauvaneset og planlagte Ringvei Øst.
Trøndelag: Ny vei Harangen–Høgkjølen i Orkdal på 10,4 km åpnet for trafikk i 2015.[58][59]
Vestland: Dregebø–Grytås og Birkeland–Sande nord. Omfattet ny stamvei mellom Vadheim og Sande i Gaular kommune. Veien ble utbedret og lagt om i 2013–2016: ny tunnel langs Øksdalsvatnet, veien ble lagt utenom Sande sentrum med Sandafossbrua over Gaula.[60] Strekningen var smal, og veibanen hadde liten bæreevne, og var dels rasfarlig.[61] Nord for Sande ble den gamle utbedret med fjellskjæring og fyllmasser. Anleggsarbeidet ble igangsatt i 2013 og var ferdig 2016. Strekningen fikk 760 meter ny tunnel, 5 broer og 5 kulverter. Arbeidet omfattet 9 km hovedvei, og kostnaden var 680 millioner kroner.[62][63]Fylkesvei 610 ble lagt i kulvert under E39 ved Sande og adkomst til E39 skjer på ramper, slik at E39 ikke får kryssende trafikk.[49] Strekningen ble åpnet 27. juni 2016.[64] Traseen forbi Sande sentrum ble skissert som et alternativ i 1898.[49]
Vestland: Bjørset–Skei, 11 km stamveistandard. Bygging startet i 2017, veien åpnet sommeren 2019.[65][66]
Vestland: Lavik ferjekai ble bygget om og utvidet i 2015, og det ble satt inn batteridrevet ferje (den første i verden) på Ferjesambandet Lavik–Oppedal. Adkomsten til ferjekaien ble samtidig lagt om utenfor bebyggelsen.[67]
2020-årene
Rogaland: Eiganestunnelen, 4 km firefelts motorvei mellom Scancheholen og Tasta i Stavanger. Åpnet for trafikk 22. april 2020[68][69]
Trøndelag: Leirvika–Renndalen, 4,7 km ny tofelts vei, Påbegynt i 2020, åpnet for trafikk i august 2022.[73] Én av tre parseller av Betna–Stormyra (24 km ny stamveistandard)
Agder: Grauthelleren–Døle bru (Kristiansand vest–Mandal øst): 19 km firefelts motorvei. Påbegynt høsten 2018, åpnet 24. november 2022.[76][77]
Vestland: Myrmel–Lunde i Sunnfjord, 3,7 km ny veg (stamveistandard) med Myrmeltunnelen. Påbegynt høsten 2021, åpnet 6. februar 2024.[78][79][80]
Møre og Romsdal: Lønset-Hjelset i Molde, 9,3 km ny veg (motortrafikkvei) med nye kryss på Hjelset og Lønset. Påbegynt våren 2021, åpnet 5. juli 2024.[81]
Trøndelag: Betna-Klettelva, 4 km ny tofelts vei. Påbegynt februar 2022, åpnet 5. juli 2024.[82]
Større ombyggingsplaner
Per 2022 har E39 i Norge rundt 68 kilometer med motorvei, og 34 kilometer med motortrafikkvei. Motorveilengden skal etter planen økes vesentlig utover i 2020-årene. Blant annet anlegges det motorvei mellom Stavanger og Bokn og mellom Mandal til vest for Lyngdal. Flere andre strekninger skal etter planen bygges ut til motorvei, blant andre Lyngdal–Sandnes og Bokn–Os.
Rogaland: Rogfast, firefelts motorvei Harestad–Bokn. 30 km firefelts motorvei under Boknafjorden, inkludert Boknafjordtunnelen. Tunnelen blir 26,7 kilometer lang og 392 meter dyp, og den klart lengste undersjøiske veitunnelen i verden. Forberedende arbeider startet i 2018, men prosjektet stoppet på grunn av stor kostnadsøkning.[84][85] I oktober 2020 ble den nye utbyggingskostnaden anslått til 24,8 milliarder kroner, og i november ga regjeringen grønt lyst for finansiering og bygging.[86] Byggestart var i september 2021, med beregnet ferdigstillelse i 2033.[87] Se også Ferjefri E39.
Rogland: Osli–Hove, 3 km firefelts motorvei. Utvidelse av dagens motortrafikkvei. Påbegynt i 2023 med forventet åpning i 2026.[88][89][90]
Under planlegging
Agder: Kristiansand Ytre Ring (Varoddbroa–Grauthelleren), 10 km firefelts motorvei, fellesstrekning med E18. Reguleringsplan ble lagt ut på høring i desember 2023.[91] Usikker byggetid.
Agder: Mandalskrysset–Blørstadkrysset (østre del av Mandal–Lyngdal øst), 9 km firefelts motorvei, nesten 4 kilometer tilførselsvei. Planlagt byggetid 2025–2027.[92]
Agder: Blørstadkrysset–Herdal (vestre del av Mandal–Lyngdal øst), 17 km firefelts motorvei. Usikker byggetid.[93]
Agder og Rogaland: Røyskår–Ålgård (Lyngdal vest–Ålgård), 92–96 km firefelts motorvei. Lengde avhenger av hvilken korridor som velges.[94] Kommunedelplan oversendt Samferdselsdepartementet våren 2020 for endelig vedtak. Veien blir trolig bygget etter 2025.[95]
Rogaland: Ålgård–Osli, 11 km firefelts motorvei. Under planbehandling.[96]
Vestland: Bergen Ringvei Øst. Forventet vedtatt kommunedelplan i 2020, byggestart mulig i 2025.[101] Vurderes bygget som firefelts motorvei. Består av to hovedalternativer:[102]
Møre og Romsdal: Digernes–Vik: 26–30 km motorvei mellom Ålesund og krysning av Romsdalsfjorden. Veien kan bli aktuell som motortrafikkvei i første omgang.[103] Planlegging pågår.
Møre og Romsdal: Krysning Romsdalsfjorden (Møreaksen): 22 km motorvei mellom Vik og Julbøen.[104] Veien kan bli aktuell som motortrafikkvei i første omgang.[105] Planlegging pågår.
Møre og Romsdal: Julbøen–Molde: 15 km motorvei mellom Møreaksen og Molde sentrum øst. Veien kan bli aktuell som motortrafikkvei, dersom Møreaksen bygges som motortrafikkvei.[106] Planlegging pågår.
Vestland: Langeland–Moskog i Sunnfjord kommune (forbi Førde), 15,8 km stamvei, motortrafikkvei eller motorvei.[112] Kommunedelplan og konsekvensutredning vedtatt i 2013, ikke finansiert.[113] Mulig byggeperiode i 2024–2029.[114]
Vestland: Byrkjelo–Grodås. 38 km stamvei- eller motortrafikkveistandard. Ny E39 flyttes til ny parsell under Utvikfjellet, med Nordfjordbrua over indre Nordfjord og opp til Kvivsvegen i Grodås. Kommunedelplaner vedtatt, men ikke nevnt i Nasjonal transportplan 2022–2033.[115] Videre planlegging og prosess står på vent inntil videre.[116]
Prosjektet Ferjefri E39 har som mål å erstatte samtlige sju ferjesamband på E39 med broer og tunneler. En eventuell gjennomføring vil omfatte en rekke store og teknologisk krevende fjordkryssinger.[120] Samlet kostnad ble i 2013 anslått til 150 milliarder kroner, senere anslag er på 340 milliarder.[121][122] Med unntak av Rogfast er ingen av delprosjektene vedtatt av Stortinget.
Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland: Ferjefri E39 innebærer å erstatte alle ferjeforbindelser på E39 på Vestlandet med bro eller tunnel. Det inkluderer:
Bru over Halsafjorden (Halsa/Tingvoll). Det foreslås en lang og avansert flytebru på nesten 3 kilometers lengde.
Møre og Romsdal: Tunnel på 16 km under Romsdalsfjorden ved Midsund og en 2 km lang hengebru.
Møre og Romsdal: Mellom Ålesund–Ørsta planlegges en bru over Sulafjorden, over 3 km lang flytebru.[123]
Vestland: En 4 km lang flytebru over Sognefjorden.
Vestland: Ny motorvei mellom Bergen og Stord, kalt Hordfast. Planen er på ca. 55 km ny motorvei, med blant annet en 5 km lang flytebru over Bjørnafjorden og en rundt 1,7 km lang bru over Langenuen.
Lengde
E39 har en samlet lengde på 1170,3 km[126], fordelt på:
^«Bygger verdas første utsleppsfrie ferje». www.aftenbladet.no. 13. november 2012. Besøkt 21. april 2021. «I tillegg til batteriferja skal Norled driva to konvensjonelle dieseldrivne ferjer i sambandet. Dermed kan frekvensen aukast frå dagens to ferjer med avgang kvar halvtime til tre ferjer og avgang kvart tjuande minutt.»
^Helland, Fredrik Johan (22. februar 2020). «Snøskredet flytta bilen langt opp ei skråning». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 22. februar 2020. «Bilen med ein førar i vart flytta mellom 20-30 meter opp i fjellsida, etter at enorme snømassar dundra over E-39 mellom Skei og Bykjelo.»
^Helland, Fredrik Johan (21. februar 2020). «E39 stengt etter stort snøskred». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 22. februar 2020. «Ein bil har blitt teken av snøskred på E39 i Votedalen. To bussar og fleire bilar var sekundar unna å bli tatt av snømassane.»
^«Stort ras på E39». www.firda.no (på norsk). 10. desember 2013. Besøkt 31. juli 2019.
^Svarstad, Solveig (25. mars 2018). «Stort snøskred sperrar E39». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 31. juli 2019. «Skredet sperrar heile vegen, og er 50 meter breitt og fem meter høgt. Både E39 ved Skredestranda og riksveg 15 mellom Eid og Stryn er stengde fram til måndag. Ny vurdering er kl. 12 på måndag, melder Vegvesenet.»
^Skovro, Tone Lin Støfring (28. november 2015). «Har opna E39 gjennom Nordfjord». NRK. Besøkt 31. juli 2019. «E39/riksveg 15 ved Skredestranda i Eid vart i 17-tida laurdag ettermiddag opna for trafikk. Vegen hadde då vore stengd i eitt døgn.»
^Otterlei, Simen Sundfjord (5. mars 2015). «Nytt ras i natt – E39 stengt til tirsdag». NRK. Besøkt 31. juli 2019. «– Vi hadde ikke åpnet nå om det ikke hadde vært trygt, sa vegvesenet da E39 ble gjenåpnet etter det store snøraset i Romarheimsdalen. Få timer senere raste det igjen. Nå blir veien stengt til tirsdag.»
^Reite, Terje (16. mars 2010). «Skred skaper kaos i Møre og Romsdal». NRK. Besøkt 31. juli 2019. «Vegen er stengt tre steder, på Ørskogfjellet, på strekningen Måndalen - Våge og gjennom selve Romsdalen mellom Horgheim og Bjorli.»
^«Bilistar innestengt mellom fleire ras». www.firda.no (på norsk). 17. januar 2011. Besøkt 31. juli 2019. «Måtte snu for eit fleire hundre meter breitt ras på E39, men møtte på to nye på veg til jobb.»
^Åsnes, Aleksander (3. september 2016). «E39 har opna opp att». NRK. Besøkt 31. juli 2019. «Det er på den splitter nye delen av E39 som opna for berre nokre veker sidan, at raset har gått. På denne vegen er det sett opp nye fangnett som skal hindre slike ras å kome ned i vegbana, men desse netta ligg no flate på bakken i ei strekke på hundre meter. Steinmassane har rett og slett trengd igjennom sperringane.»
^Hjetland, Geir Bjarte (29. januar 2016). «Ryddearbeidet på E39 startar når det lysnar». NRK. Besøkt 31. juli 2019. «Laurdag startar arbeidet med å rydde fjellsida der det gjekk eit steinras på E39 mellom Vadheim og Sande fredag. Ein lastebil vart knust i raset.»
^«Fonnvind kasta bussen ti meter vekk». www.firda.no (på norsk). 16. mars 2010. Besøkt 31. juli 2019. «Ein buss har køyrt i grøfta i samband med eit snø- og steinras i Votedalen på E39 mellom Gloppen og Jølster.»
^«Flaskehalsen i Romarheimsdalen er borte». www.firda.no (på norsk). 18. september 2008. Besøkt 31. juli 2019. «Den har vore ein utfordrande del av E39 med mykje kø, ras og vegstengingar. seier Gulen-ordførar og fylkespolitikar Trude Brosvik (KrF).»
^Svendsen, Roy Hilmar (18. september 2008). «Nå er skrekkstrekningen historie». NRK. Besøkt 31. juli 2019. «Smal og dårlig vei har gjort stamveien mellom Hordaland og Sogn og Fjordane til et mareritt for busser og tungtransport, og det er ikke få bilister som har kjent svetten på ryggen i møte med store kjøretøyer, med fjellveggen på ene siden og stup ned i avgrunnen på den andre.»
^«Planar». Statens vegvesen (på norsk nynorsk). Arkivert fra originalen 16. juli 2019. Besøkt 16. juli 2019.
^Statens vegvesen (Juni 2013). «E39 Langeland–Moskog»(PDF). Kommunedelplan med konsekvensutgreiing. Revidert i samsvar med vedtak. Arkivert fra originalen(PDF) 27. oktober 2020. Besøkt 16. juli 2019.
^Fjordingen, Roger Oldeide (1. mars 2019). «– Kan stå ferdig i 2025». smp.no (på norsk nynorsk). Arkivert fra originalen 2. mars 2019. Besøkt 16. juli 2019.
^«Fakta». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 16. juli 2019. Besøkt 16. juli 2019.