Europabevegelsen
I dagens verden har Europabevegelsen blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Både på et personlig og faglig nivå har Europabevegelsen gjort en betydelig innvirkning på livene våre. For å bedre forstå dette fenomenet og tilby en bred og detaljert visjon, vil vi i denne artikkelen utforske ulike aspekter knyttet til Europabevegelsen. Fra dens opprinnelse til dens innflytelse på nåtiden, inkludert dens fremtidige implikasjoner, vil vi fordype oss i en uttømmende analyse som søker å belyse dette svært viktige temaet. Ved å utforske relevante studier, attester og data håper vi å gi et omfattende og berikende syn på Europabevegelsen som leserne våre kan finne nyttig og opplysende.
| Europabevegelsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Org.form | Eingetragener Verein | ||
| Stiftet | 25. oktober 1948 (Brussel) | ||
| Land | Tyskland | ||
| Hovedkontor | Brussel | ||
| Generalsekretær | Sjouke Jonker | ||
| President | Eva Maydell (2017) | ||
| Virkeområde | Europa | ||
| Grunnlegger(e) | Duncan Sandys | ||
| Donasjoner | 250 000 euro (2019) | ||
| Omsetning | 650 000 euro (2019) | ||
| Nettsted | www.europeanmovement.eu (en)[1] | ||
Europabevegelsen er en internasjonal paraplyorganisasjon som promoterer europeisk samarbeid og integrasjon. Europabevegelsen i Norge er organisasjonens norske del.
Organisasjonen ble grunnlagt på slutten av 1940-tallet med formål å forhindre en ny krig igjennom et føderalt samarbeid mellom Europas folk. Den internasjonale Europabevegelsen (engelsk: European Movement International (EMI)) har vært en sentral aktør i og en viktig pådriver for den europeiske integrasjonsprosessen. Det var etter EMIs forslag at Europarådet ble opprettet i 1949. Bevegelsen sto også bak opprettelsen av College d'Europe i Brugge og the European Centre of Culture i Genève. På 50-tallet var EMIs viktigste oppgave å bygge broer mellom øst og vest, være en arena for kontakt og utveksling mellom de demokratiske nasjonene og landene som var underkastet totalitære regimer.
Europabevegelsen har søsterorganisasjoner i 44 europeiske land.
EMI har også i de i senere år spilt en viktig rolle i Europa, blant annet som forkjemper for direktevalg av Europaparlamentet og for en reform av EUs traktater.
Presidenter
Europabevegelsens styre ledes av en president. Følgende har vært presidenter:[2]
- 1948–1950: Duncan Sandys – britisk, konservativ
- 1950–1955: Paul-Henri Spaak – belgisk, sosialist
- 1955–1961: Robert Schuman – fransk, kristendemokrat
- 1961–1968: Maurice Faure – fransk, progressiv
- 1968–1974: Walter Hallstein – tysk, kristendemokrat
- 1974–1978: Jean Rey – belgisk, liberal
- 1978–1981: Georges Berthoin – fransk, liberal
- 1981–1987: Giuseppe Petrilli – italiensk, kristendemokrat
- 1987–1989: Enrique Barón Crespo – spansk, sosialist
- 1989–1997: Valéry Giscard d’Estaing – fransk, liberal
- 1997–1999: Mário Soares – portugisisk, sosialist
- 1999–2005: José María Gil-Robles – spansk, liberal
- 2005–2011: Pat Cox – irsk, liberal
- 2011–2017: Jo Leinen – tysk, sosialist
- 2017–2023: Eva Maydell – bulgarsk, kristendemokrat
- siden 2023: Guy Verhofstadt, belgisk, liberal
Referanser
- ^ EUs transparensregister-ID 35279857524-58, besøkt 25. januar 2022
- ^ «Historical leaders of the EMI» (på engelsk). Europabevegelsen. Besøkt 18. juni 2024.
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) European Movement International – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
