Eugen Skjønberg
I dagens verden er Eugen Skjønberg et tema som har blitt stadig mer aktuelt. Siden fremveksten har den vært gjenstand for debatt, forskning og utvikling, og skapt stor interesse for ulike samfunnsområder. Fra akademia til næringsliv, Eugen Skjønberg har vist sin evne til å påvirke livene våre betydelig. I løpet av årene har dette emnet utviklet seg og tilpasset seg endringer i miljøet, alltid holdt seg oppdatert og vekket konstant interesse. I denne artikkelen vil vi utforske Eugen Skjønberg i dybden, analysere dens mest relevante aspekter og dens innflytelse på ulike aspekter av vår nåværende virkelighet.
| Eugen Skjønberg | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 27. mars 1889[1] Kragerø | ||
| Død | 25. juli 1971[1] (82 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller | ||
| Ektefelle | Henny Skjønberg | ||
| Barn | Pål Skjønberg Espen Skjønberg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| IMDb | IMDb | ||
Conrad Eugen Skjønberg (født 27. mars 1889 i Kragerø, død 25. juli 1971 i Oslo) var en norsk skuespiller.
Han startet i bankbransjen i Kragerø og Skien, men ble i tyveårene oppdaget i amatørteatret av en danselærerinne, som i 1913 anbefalte ham til Alma Fahlstrøm, som henviste ham videre til Sophie Reimers for opplæring, i tillegg til sangtimer hos Maja Flagstad. Så fikk han jobb ved Stavanger faste scene hos Thora Hansson og debuterte som Johan Tønnessen i Samfundets støtter.[2] Han ble der til 1920.
Så ble det Nationaltheatret 1920–24, før han gikk til Chat Noir under Victor Bernau og var til 1929. Etter dette ble han med i det nyåpnede Det nye teater der han var 1929–62, bortsett fra årene ved Trøndelag teater 1937–46.[3]
Skjønberg deltok i en rekke innspillinger for Radioteatret, og kan blant annet høres i seriene om Dickie Dick Dickens og Ibsenstykker som De unges forbund.
Han var også en ettertraktet filmskuespiller og medvirket i nærmere 30 filmer i Norge og Sverige. Blant de mest kjente er Fant, den forbudte To mistenkelige personer og Vi gifter oss.
Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1959.[4]
Eugen Skjønberg var gift med Henny Skjønberg, far til Pål Skjønberg og Espen Skjønberg, og farfar til Hennika Skjønberg, Siv Skjønberg og Jo Skjønberg, alle skuespillere.
Filmografi (Utvalg)
| Årstall | Film | Rolle |
|---|---|---|
| 1956 | Ektemann alene | Stenersen |
| 1956 | Kvinnens plass | |
| 1955 | Arthurs forbrytelse | konstabel |
| 1955 | Hjem går vi ikke | |
| 1955 | Ute blåser sommervind | Tönne, formannen |
| 1954 | Portrettet | En vaktmann |
| 1953 | Selkvinnen | Trondur Våg |
| 1953 | Skøytekongen | Hellemo, lastebilsjåfør |
| 1952 | Det kunne vært deg | Westberg |
| 1951 | Vi gifter oss | Herr Gran |
| 1950 | To mistenkelige personer | |
| 1949 | Vi flyger på Rio | |
| 1949 | Døden er et kjærtegn | Byrettsdommeren |
| 1949 | Svendsen går videre | |
| 1948 | Trollfossen | Representanten for Det Utenlandske Konsernet |
| 1940 | Tørres Snørtevold | Koren |
| 1937 | Fant | En Lensmann |
| 1936 | Morderen uten ansikt | Andresen, forvalter |
| 1936 | Vi vil oss et land... | Kåre Fjell, bokholder |
| 1932 | En glad gutt | Far til Øyvind |
| 1932 | Fantegutten | Christian |
| 1932 | Prinsessen som ingen kunne målbinde | Per |
| 1927 | Madame besøker Oslo | Albert |
| 1927 | Den glade enke i Trangvik | Sivert, sjøgutt |
| 1925 | Himmeluret | Andresen, landhandler |
| 1923 | Hårda viljor | Ove Rolandsen |
| 1921 | Felix | Doktoren |
| 1921 | Jomfru Trofast | Peder flotten |
Referanser
- ^ a b sceneweb.no
- ^ Don Segundo, I kryss og lens med Thalia i VG den 25. mars 1959.
- ^ Conrad Eugen Skjønberg fra sceneweb.no, sist lest den 23. august 2018.
- ^ Medaljens side fra kongehusetsbarnesider.no.
Eksterne lenker
- (en) Eugen Skjønberg på Internet Movie Database
- (no) Eugen Skjønberg hos Sceneweb
- (sv) Eugen Skjønberg i Svensk Filmdatabas
- (en) Eugen Skjønberg hos The Movie Database