Essam Sharaf

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Essam Sharaf i dybden, dets innvirkning på dagens samfunn og dets relevans på ulike områder. Opp gjennom historien har Essam Sharaf vært et tema med stor interesse og forskning, med flere perspektiver og tilnærminger som har bidratt til forståelse og utvikling av nye ideer. Fra sin innflytelse på økonomi, kultur og politikk, til dens innvirkning på folks daglige liv, har Essam Sharaf vist seg å være en flerdimensjonal sak som fortjener å bli analysert og diskutert. Gjennom uttømmende analyse vil denne artikkelen søke å gi et klart og omfattende syn på Essam Sharaf, og tilby leserne en dypere og mer meningsfull forståelse av dens betydning i dag.

Essam Sharaf
عصام عبد العزيز شرف
Født1952Rediger på Wikidata
Markaz al Bājūr
BeskjeftigelsePolitiker, ingeniør Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Kairo
Purdue University
PartiDet nasjonaldemokratiske parti
NasjonalitetEgypt
UtmerkelserNature's 10 (2011)[1]
Statsminister i Egypt
3. mars 2011 - 24. november 2011
ForgjengerAhmad Shafiq
EtterfølgerKamal al-Ganzuri
Transportminister i Egypt
Juni 2004 - desember 2005
RegjeringUnder Hosni Mubarak
Essam Sharaf på Commons

'Iṣām 'Abd al-ʿAzīz Šaraf (arabisk: عصام عبد العزيز شرف‎, IPA: ; født: 1952), også stavet Essam Sharaf, er en egyptisk politiker og sivilingeniør. Han var statsminister i overgangsregjeringen i Egypt fra mars til november 2011. Tidligere har han blant annet vært transportminister under Hosni Mubaraks presidentskap. Han ble innsatt som statsminister av militærstyret som tok over kontrollen i Egypt etter opprøret som styrtet Mubarak fra makten. Sharafs lederskap ble godt mottatt av begge de største opposisjonsgruppene; 6. april-ungdomsbevegelsen og Det muslimske brorskap.

Sharaf er utdannet sivilingeniør fra Universitetet i Kairo. Senere tok han en Ph.D ved Purdue University i USA. Han har undervist ved Universitetet i Kairo og Kong Saud-universitetet i Saudi-Arabia. Mens han jobbet i akademia var han også rådgiver for regjeringene i Saudi-Arabia, Egypt og De forente arabiske emirater.

Fra 2004 til 2005 var han transportminister i Mubaraks regjering, under statsministeren Ahmad Nazif. Han trakk seg angivelig fra stillingen på grunn av misnøye med korrupsjon og vanstyre under Mubarak. Til tross for dette fortsatte han i ledelsen i regjeringspartiet fram til 2010.

Da det folkelige opprøret brøt ut i Egypt i 2011 støttet han aktivt opp under det, og ledet også demonstrasjoner.

Referanser

  1. ^ 365 days: Nature's 10

Eksterne lenker

Forgjenger  Egypts riksvåpen
Egypts statsminister
3. mars 2011–
24. november 2011 		Etterfølger