Ertevannet
I dagens verden er Ertevannet et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten det er et politisk, sosialt, vitenskapelig eller underholdningsspørsmål, har Ertevannet fanget oppmerksomheten til enkeltpersoner i alle aldre og bakgrunner. Med en rik og variert historie er Ertevannet fortsatt et diskusjons- og debattpunkt i dag. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Ertevannet og dens innvirkning på det moderne samfunnet, samt implikasjonene det har for fremtiden.
| Ertevannet | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Fylke | Østfold | ||
| Kommune | Rakkestad | ||
| Areal | 1,13 km²[1] | ||
| Høyde | 102 moh.[1] | ||
| Omkrets | 11,12 km [2] | ||
| Dybde | 10,5 m (maks)[2] | ||
| Nedbørfelt | 96,09 km²[1] | ||
| Vassdrag | Glommavassdraget | ||
| Posisjon | |||
 Ertevannet 59°19′30″N 11°23′00″Ø | |||
Ertevannet er en innsjø som ligger 3,5 kilometer sørvest for Degernes i Rakkestad kommune i Østfold. Skiselva, eller Schieselva, på nordsiden av vannet, gir utløp til Glomma via Rakkestadelva. Ved Skielva ligger Gjøby mølle som har rett til å regulere hvor mye vann som skal tappes fra Ertevannet.
Den 3,6 kilometer lange innsjøen ligger omtrent midt i kommunen, i en høyde på 102 moh. og omgitt av en spredt gårds- og hyttebebyggelse med et tilhørende viktig kulturlandskap og et viktig beite- og viltområde. Tilsigene kommer blant annet fra Vatvetelva fra Elnessjøen, Øverbybekken, Elgutubekken og elv fra Søndre og Nordre Blytjern samt Stomperudtjernet. Strandøya og Kolløya er de to største øyene i vannet.
Av fauna er det observert flokker med andefugler, som stokk-, topp- og taffeland, fiskemåker, fiskeørn, makrellterner, hegrer, spurvefugler og trekkfugler som standfugl. Beitedyrene holder landskapet åpent, og enkelte steder har beitet vært så stort at det er bare leire igjen. Populært bade- og fiskevann med blant annet laue, mort, sørv, brasme, abbor og gjedde.
I 2009 ble pH-verdien i Ertevannet målt til 6,43[trenger referanse] og visuelt sett har vannet en grålig farge. Surheten og fargen skyldes i hovedsak avrenning fra omkringliggende jordbruk.
Fv650 går langs hele vestsiden av Ertevannet mens et stykke øst går Fv22. Kommunale veier til Rolfseidet og Stomperud på østsiden.
Referanser
- ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 18. august 2018
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. april 2015