Erling Kroken
I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Erling Kroken på livene våre. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Erling Kroken blitt et tema av stor interesse for forskere, akademikere og allmennheten. Gjennom årene har Erling Kroken skapt debatter, diskusjoner og ulike perspektiver som har beriket vår forståelse av dette fenomenet. Gjennom denne omfattende analysen vil vi søke å belyse de ulike aspektene ved Erling Kroken og hvordan det har formet livene våre på ulike nivåer. Denne artikkelen vil være en komplett guide for de som ønsker å fordype seg i den fascinerende verdenen til Erling Kroken og forstå dens betydning i vårt moderne samfunn.
| Erling Kroken | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 12. nov. 1928 Sigdal | ||
| Død | 5. okt. 2007 (78 år) Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Skihopper | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Sport | Skihopping[1] | ||
| Klubb(er) | Nedre Sigdal Idrettsforening | ||
Erling Kroken (født 12. november 1928 i Nedre Sigdal, død 5. oktober 2007 i Bærum) er «én av de beste norske skihopperne etter krigen», ifølge bokverket Norske Skiløpere (Erling Ranheim 1955). Han representerte Nedre Sigdal Idrettsforening.
Karriere
Han ble norgesmester i skihopping i Narvik i 1951, der han satte bakkerekord i Fagerlibakken med 78,5 meter. Han ble nummer 11 sammenlagt i den første Hoppuka i 1953, og vant historiens andre hoppukerenn i Schattenbergbakken i Oberstdorf 4. januar. Asgeir Dølplads vant det første rennet i Garmisch-Partenkirchen, Sepp Bradl det tredje i Innsbruck og Halvor Næs det siste i Bischofshofen.
I VM i Falun i 1954 ble han nummer 7 og var med det den tredje beste norske hopperen. Foran Kroken kom Kjell Knarvik, som ble nummer fire, og Torbjørn Falkanger, som kom på delt femteplass. VM-rennet i Källviksbacken i Falun var Norges første av flere store nederlag i skihopping på midten av 1950-tallet. Erling Kroken deltok i den sveitsiske hoppuka i 1955 (8.-plass i Unterwasser). Han kvalifiserte seg også for den norske hopptroppen til OL i Cortina 1956 og var sammen med Sverre Stallvik den beste av nordmennene under trening i «Italiabakken». Ledelsen satte imidlertid Kroken ut av laget. Stallvik kom inn som reserve for Arnfinn Bergmann og ble beste nordmann på en beskjeden 9.-plass.
Han la om til en mer aerodynamisk teknikk i svevet etter 1956, i likhet med de fleste andre norske skihopperne. Kroken var blant de åtte hopperne som ble forhåndspåmeldt til VM i 1958 i Lahtis, men ble bare nummer 11 i NM i Midtstubakken rett før avreise og var ikke blant de fem som fikk reise til Finland. Han la opp som aktiv skihopper etter 1958-sesongen.
Erling Kroken vant storrennene i Skuibakken i 1951 og 1955. Han ble betegnet som «Norges første krafthopper» og satte en rekke bakkerekorder. Av hans mest kjente meritter er hans hopp på 86 meter i Vikkollen i Mjøndalen i 1951. Etter sin aktive karriere var Kroken trener for kombinertløperne i Bærum gjennom flere tiår.
Medaljer i norske mesterskap
| Plassering | Øvelse | År |
|---|---|---|
| Gull | Spesielt hopprenn | 1951 |
Privatliv
Han var bosatt i Bærum fra 1953 og til sin bortgang. Av yrke var han skogbestyrer.
Erling Kroken er portrettert i boka Erling Kroken Storhopperen fra Vadsroa. (Hans L. Werp/Nedre Sigdal IF 2014). Her er også Krokens versjon av den såkalte «Cortina-affæren» gjengitt.
Referanser
Kilder
- Skuibakkens Venner: Vinnere gjennom tidene
- Arne Thoresen: Lengst gjennom lufta. Versal Forlag, Oslo 2007. ISBN 978-82-8188-030-6, s. 110, 334-341
- Hans L. Werp: Erling Kroken Storhopperen fra Vadsroa. Øvre Eiker/Sigdal 2014. ISBN 978-82997239-5-4
- Jens Jahn, Egon Theiner: Enzyklopädie des Skispringens. AGON Sportverlag, Kassel 2004. ISBN 3-89784-099-5, flere sider
Eksterne lenker
- (en) Erling Kroken – FIS (skihopping)