I dagens artikkel skal vi fordype oss i emnet Erling Audensen, og utforske dets implikasjoner, egenskaper og mulige anvendelser. Erling Audensen er et tema som har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder, skapt motstridende meninger og utfordret etablerte konsepter. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i historien til Erling Audensen, analysere dens relevans i dag og undersøke dens innvirkning i forskjellige sammenhenger. I tillegg vil vi stoppe ved de forskjellige perspektivene som finnes rundt Erling Audensen, og tilby en panoramautsikt som lar oss forstå kompleksiteten til dette emnet. Med et kritisk og berikende blikk vil vi ta for oss de mange fasettene til Erling Audensen, med sikte på å berike kunnskap og oppmuntre til dyp refleksjon over dens mening og betydning.
Erling Audensen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 17. des. 1894[1]![]() | ||
Død | 28. juni 1978[1][2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker, jernbanearbeider ![]() | ||
Embete | |||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Hamar kirkegård[1] | ||
Erling Alf Audensen (født 17. desember 1894, død 28. juni 1978) var en norsk politiker. Han ble valgt inn i Hamar bystyre i 1927 for Arbeiderpartiet. Han ble ordfører i 1946, da Kristian Bakken trakk seg, og var det i 21 år, fram til 1967.[3]
Et av høydepunktene var under Hamars kombinerte 100- og 900-årsjubileum 13. mai 1949, da nærmere 30 000 samlet seg på Stortorget. Kongen og statsministeren var blant talerne.[4]
Han arbeidet i NSB fra 1911 til 1961.
Audensen ble arrestert av de tyske okupasjonsstyrkene 23. desember 1943 for illegalt arbeid. Han ble overført til Tyskland sommeren 1944 der han satt i konsentrasjonsleir ut krigen.[5]