I dag er Erik Axelsson Oxenstierna et tema som vekker interesse hos folk i alle aldre og bakgrunner. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på dagliglivet, har Erik Axelsson Oxenstierna skapt diskusjoner og debatter rundt om i verden. Dens relevans er ubestridelig, og dens innflytelse strekker seg til ulike kunnskapsområder. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Erik Axelsson Oxenstierna, og analysere dens betydning og innvirkning på livet i dag. Gjennom detaljert analyse vil vi søke å belyse dette komplekse og flerdimensjonale temaet, og gi leseren et bredt og fullstendig syn på Erik Axelsson Oxenstierna og dets innvirkning på samfunnet vårt.
Erik Axelsson Oxenstierna | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 13. feb. 1624[1][2][3]![]() Jäders församling[4] | ||
Død | 23. okt. 1656[1][4][5]![]() Frombork | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Uppsala universitet (1633–)[4] | ||
Ektefelle | Elsa Elisabeth Brahe (1648–1656) (bryllupssted: Turku Castle)[4] | ||
Far | Axel Oxenstierna[4] | ||
Mor | Anna Bååt[4] | ||
Søsken | Johan Axelsson Oxenstierna Kristina Oxenstierna Katarina Oxenstierna | ||
Barn | Anna Margareta Oxenstierna[4] Kristina Oxenstierna[4] Axel Oxenstierna[4] Carl Gustaf Oxenstierna af Södermöre[4] | ||
Nasjonalitet | Sverige[6] | ||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Erik Axelsson Oxenstierna (født på Fiholm i Södermanland 13. februar 1624, död 23. oktober 1656 i Frauenburg i Preussen) var en svensk greve og statsmann. Han ble etterhvert rikskansler for Karl X Gustav, slik hans far Axel Oxenstierna hadde vært det for kong Gustav II Adolf. Etter sin far arvet Oxenstierna både lagmannsdømemt Norrland (1654) og embetet som generalguvernør i Preussen (1655).
Etter studier i Uppsala ble han utpekt til rector illustris i 1642, og i 1643 oberst i et kavaleriregiment. Han foretok to års studiereiser utenlands inntil han 1645 kom tilbake til Stockholm, og året etter ble guvernør over kolonien Estland, underlagt guvernøren i Livland – Gabriel Oxenstierna. Erik Oxenstierna ble i samtiden regnet for en meget betydelig initiator for Estlands utvikling.
Han ble 1651 utnevnt til riksråd og trådte inn som leder for Kommerskollegium året etter. Her tok han blant annet den yngre økonomen Johan Risingh under sin beskyttelse, og lot Risingh prege den økonomiske politikken med sterke, merkantilistiske ideer. Etter bare to år ble Erik Oxenstierna utnevnt til rikskansler. Allerede i sitt andre regjeringsår stod han og kongen i spissen for en av de såkalte svenske reduksjoner – tvangsmessig inndrivelse av midler og reelt en krigsskatt – som riksdagen godtok i 1655. Også en viss andel av adelens eiendeler ble inndratt. Oxenstierna fulgte kongen i felt i Livland og Polen samme året, og inngikk i 1656 en avtale med hollenderne i Elbing, en polsk by som svenskene hadde holdt okkupert siden trettiårskrigen. Han døde av feltsjuke samme år.
Erik Axelsson Oxenstierna var ett av Axel Oxenstiernas 11 barn.