Erikætten
Erikætten er et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker over hele verden. Siden den dukket opp har den skapt stor interesse og vært gjenstand for en rekke debatter og diskusjoner. Enten på grunn av dens relevans i dag eller dens historiske innvirkning, fortsetter Erikætten å være en sak av stor betydning for samfunnet for øvrig. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige dimensjonene til Erikætten og dens innflytelse på forskjellige aspekter av livene våre. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på populærkulturen, skal vi se på hvordan Erikætten har satt sitt preg på historien og hvordan den fortsetter å være relevant i dag.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Erikætten var den ene av to ætter eller slekter som kjempet om kongsmakten i Sverige mellom 1130 og 1250. Navnet på ætten kommer fra den første kongen, Erik den hellige. Den andre ætten var Sverkerætten.
Erikætten støttet Varnhems kloster og mange av ættens medlemmer er begravd der.
Eriksættens siste konge var Erik Eriksson den lespete og halte som døde barnløs i 1250 og med ham døde ætten ut på mannssiden. Eriks søstersønn, Valdemar Birgersson, sønn av Birger Jarl, arvet kronen, som i sin tur ble med vold overtatt av Valdemars bror Magnus Ladulås.