Epistulae ex Pontus

Brev fra Pontus
OriginaltittelEpistulae ex Pontus
Imaginært portrett av Ovid (av Anton von Werner)
ForfatterPublius Ovid Naso
1. utg. opprinnelig1. århundre
Edition princepsBologna, Baldassarre Azzoguidi, 1471
SjangerEpistel
Originalspråklatin

Epistulae ex Ponto ( Brev fra Pontus ) er 46 brevkomposisjoner i elegiske kupletter samlet i fire bøker, og faller inn under verkene til Ovids nedrykkelse til Tomi (dagens Constance ) . De tre første bøkene ble utgitt i 12 e.Kr. , mens den fjerde, som inkluderer epistler fra slutten av 14. til sommeren 16 e.Kr. , ble utgitt posthumt.

Innhold

I motsetning til Tristia , elegier hvis mottakere forblir anonyme, er mottakerne av Epistulae innflytelsesrike karakterer fra kretsen til Augustus , som Ovid henvender seg til for å gå i forbønn for ham hos keiseren.

Temaene i brevene er veldig nære de som er til Tristia: poeten er knust og angrer på feilen sin (skylden mot Augustus som motiverte hans fjerning fra Roma, sannsynligvis utgivelsen av Ars Amatoria ) og håper å bli tilgitt eller, i det minste for å bli overført til et annet sted enn den barske og ville Pontus .

Sammenlignet med de uforsonlige og bitende beskrivelsene av Getae som Ovid gir i Tristia (hvor de beskrives som barbarer som er klare til å ta sin egen rettferdighet og hånet for deres klær og skikker), er imidlertid en mer forsonende tone mot dem notert i Epistulae: sannsynligvis på grunn av opportunisme, forkynner Ovid at han elsker innbyggerne i Tomi, og at selv byen har blitt like kjær for ham som Delos til Latona . På et stilistisk nivå viser epistlene en Ovid som nå er kjedelig og repeterende i temaer og hjelpemidler: han er selv fullstendig klar over den knappe variasjonen av emnene i brevene, som han hevder å skamme seg over. Nostalgi og melankoli er de dominerende nyansene i bokstavenes poetiske ord.

Andre prosjekter

Eksterne lenker