Entitet (oppmerking)
I markup-språk som HTML , XML og andre avledet fra SGML , er entiteter en tekstlig koding som brukes til å sette inn noen spesialtegn uavhengig av tastaturet og operativsystemet som brukes.
Deres generelle form er: " &" + identifikasjonskode + " ;". Identifikasjonskoden kan være alfanumerisk eller numerisk, basert på den relevante koden i ASCII- tegnsettet , i hvilket tilfelle " #" introduserer et desimaltall og " #x" et heksadesimalt tall; for eksempel: " è", " è" og " è" er de tre kodingene av bokstaven "e" med gravaksenten (è) [1] [2] [3] .
De første definisjonene ble introdusert i HTML 2.0-versjonen, de senere i 3.2. Ikke alle nettlesere støtter alle enheter.
Entiteter kan også være brukerdefinerte innenfor Document Type Definition (DTD).
Syntaks
Eksempel på et mellomrom i HTML:
< span > Wikipedia: & nbsp; det frie leksikonet </ span >| Karakter | Enhetsnavn | Enhetsnummer | Beskrivelse |
|---|---|---|---|
| & # 32; | Rom | ||
| ! | & # 33; | Utropstegn | |
| " | & quot; | & # 34; | Anførselstegn |
| # | & # 35; | Talltegn | |
| $ | & # 36; | Dollar symbol | |
| % | & # 37; | Prosenttegn | |
| & | & amp; | & # 38; | Og kommersiell |
| ' | & apos; | & # 39; | Apostrof |
| ( | & # 40; | Venstre åpning / parentes | |
| ) | & # 41; | Høyre lukking / parentes | |
| * | & # 42; | Asterisk | |
| + | & # 43; | Plusstegn | |
| , | & # 44; | Komma | |
| - | & # 45; | Bindestrek | |
| . | & # 46; | Periode | |
| / | & # 47; | Bar | |
| 0 | & # 48; | Siffer 0 | |
| 1 | & # 49; | Siffer 1 | |
| 2 | & # 50; | Siffer 2 | |
| 3 | & # 51; | Siffer 3 | |
| 4 | & # 52; | Siffer 4 | |
| 5 | & # 53; | Siffer 5 | |
| 6 | & # 54; | Siffer 6 | |
| 7 | & # 55; | Siffer 7 | |
| 8 | & # 56; | Siffer 8 | |
| 9 | & # 57; | Siffer 9 | |
| : | & # 58; | Kolon | |
| ; | & # 59; | Semikolon | |
| < | & lt; | & # 60; | Mindre enn |
| = | & # 61; | Likhetstegn | |
| > | & gt; | & # 62; | Større enn |
| ? | & # 63; | Spørsmålstegn | |
| @ | & # 64; | Ved tegn | |
| TIL | & # 65; | Stor A | |
| B. | & # 66; | Stor bokstav B | |
| C. | & # 67; | Stor C | |
| D. | & # 68; | Stor D | |
| Og | & # 69; | Stor E | |
| F. | & # 70; | Stor F | |
| G. | & # 71; | Stor G | |
| H. | & # 72; | Stor H | |
| DE | & # 73; | Kapital I | |
| J | & # 74; | Stor J | |
| K. | & # 75; | Stor K | |
| L | & # 76; | Stor L | |
| M. | & # 77; | Hovedstad M | |
| Nei. | & # 78; | Hovedstad N | |
| ELLER | & # 79; | Stor O | |
| P. | & # 80; | Stor P | |
| Q | & # 81; | Stor Q | |
| R. | & # 82; | Stor R | |
| S. | & # 83; | Stor S | |
| T. | & # 84; | Stor T | |
| U | & # 85; | Hovedstad U | |
| V. | & # 86; | Stor V | |
| W | & # 87; | Hovedstad W | |
| X | & # 88; | Stor X | |
| Y | & # 89; | Stor Y | |
| Z | & # 90; | Stor Z | |
| [ | & # 91; | Venstre åpning / brakett | |
| \ | &#nittito; | Omvendt skråstrek | |
| ] | & # 93; | Høyre lukke / firkantet brakett | |
| ^ | & # 94; | Caret | |
| _ | & # 95; | Understrek | |
| ` | & # 96; | Grav aksent | |
| til | & # 97; | Små bokstaver A | |
| b | & # 98; | Små bokstaver b | |
| c | & # 99; | Små bokstaver c | |
| d | & # 100; | Små bokstaver d | |
| Og | & # 101; | E liten bokstav | |
| f | & # 102; | Små bokstaver f | |
| g | & # 103; | Små bokstaver g | |
| h | & # 104; | Små bokstaver h | |
| de | & # 105; | Små bokstaver i | |
| j | & # 106; | Små bokstaver J | |
| k | & # 107; | Små bokstaver k | |
| L | & # 108; | Små bokstaver L | |
| m | & # 109; | Små bokstaver m | |
| n | & # 110; | Små bokstav n | |
| eller | & # 111; | Små bokstaver o | |
| s | & # 112; | Små bokstaver s | |
| q | & # 113; | Små bokstaver Q | |
| r | & # 114; | Små bokstaver r | |
| s | & # 115; | Små bokstaver | |
| t | & # 116; | Små bokstaver t | |
| u | & # 117; | Små bokstaver U | |
| v | & # 118; | Små bokstaver v | |
| w | & # 119; | Små bokstaver m | |
| x | & # 120; | Små bokstaver X | |
| y | & # 121; | Små bokstaver Y | |
| z | & # 122; | Små bokstaver Z | |
| { | & # 123; | Venstre / Åpen bøyle | |
| | | & # 124; | Vertikal stang | |
| } | & # 125; | Høyre lukkende / krøllete brakett | |
| ~ | & # 126; | Tilde | |
| ¢ | & cent; | & # 162; | cent |
| £ | & pund; | & # 163; | pund |
| ¥ | ¥ | & # 165; | yen |
| € | &EUR; | & # 8364; | EUR |
| © | & kopiere; | & # 169; | opphavsrett |
| ® | & reg; | & # 174; | registrert varemerke |
| Mindre brukte enheter [5] | |||
Formatering
Med CSS kan du formatere enheter med hensyn til farge, størrelse og skrift [6] :
icon_wikipedia : før { content : "& # 9875;" farge : rød ; } < p > Wikipedia < span style = "farge: rød" > & # 9875 </ span > det frie leksikonet </ p >Enheter på SVG-språk:
< text x = "3" y = "110" style = "font-family: Arial; skriftstørrelse: 12pt; fyll: hvit; " > & # 8220; Fabrikasjon & # x201D; </ tekst >Merknader
- ^ a b Referanseskjema for karakterenhet , på dev.w3.org . Hentet 11. februar 2021 .
- ^ HTML Entities - A List of HTML Space and other HTML Symbols and Special Character Codes , på freeCodeCamp.org , 25. mai 2020. Hentet 11. februar 2021 .
- ^ HTML Entities , på w3schools.com . Hentet 11. februar 2021 .
- ^ Komplett liste over HTML-enheter - FreeFormatter.com , på freeformatter.com . Hentet 11. februar 2021 .
- ^ HTML-symboler, enheter og koder - Toptal- designere , på HTML - piler . Hentet 11. februar 2021 .
- ^ HTML- og CSS-symboler. Hvordan sette dem inn i innholdet. , på ioeweb.it . Hentet 11. februar 2021 .
Andre prosjekter
Wikibooks inneholder en fullstendig liste over enheter
Eksterne lenker
- Karakterenhetsreferanser i HTML 4 , på HTML 4.01-spesifikasjonen , World Wide Web Consortium ( W3C ) . Hentet 2009-08-14 .