Enspiller

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende historien til Enspiller, utforske dens opprinnelse, dens innvirkning på dagens samfunn og dens utvikling over tid. Fra begynnelsen til i dag har Enspiller spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av menneskelivet, fra politikk til kultur, teknologi og vitenskap. Gjennom disse sidene vil vi undersøke de mange fasettene til Enspiller, fra dets mest kontroversielle aspekter til dets mest bemerkelsesverdige bidrag, med sikte på å fullt ut forstå betydningen av Enspiller i den moderne verden.

Arkadespillet Pac-Man fra 1980-årene er et eksempel på et spill som kun støtter enkeltspiller.

Enspiller[1][2][3][4][5][6][7][8] (engelsk: single player) er i videospill begrepet for spill som bare en spiller kan spille av gangen.[9] For at flere enn en spiller kan delta i et videospill må videospillet ha en flerspiller-funksjon.

De fleste moderne videospill er designet med enspillermoduser, men mange støtter også en flerspillermodus.

Referanser

  1. ^ «Call of Duty: Black Ops III – enspiller». NRK P3. Besøkt 16. januar 2016. 
  2. ^ «enspiller «  NRK Filmpolitiet - alt om film, spill og tv-serier». p3.no. Arkivert fra originalen 29. januar 2016. Besøkt 16. januar 2016. 
  3. ^ «– Nei, enspiller-«mods» stenger deg ikke ut fra Grand Theft Auto V». Gamer.no. Besøkt 16. januar 2016. 
  4. ^ «Single Player | Browse Origin Games | Origin Games». Origin (på engelsk). Besøkt 16. januar 2016. 
  5. ^ «Anmeldelse: Call of Duty: Ghosts (Enspiller)». PressFire.no. Besøkt 16. januar 2016. 
  6. ^ RadioZlave, av. «Slutt på tradisjonell enspiller?». Arkivert fra originalen 22. februar 2016. Besøkt 16. januar 2016. 
  7. ^ «VGTV». VGTV. Besøkt 16. januar 2016. 
  8. ^ «Battlefield Hardline - Enspiller | Battlefield.no». www.battlefield.no. Arkivert fra originalen 30. januar 2016. Besøkt 16. januar 2016. 
  9. ^ Oosterhuis, Kas; Feireiss, Lukas (mars 2006). The Architecture Co-laboratory: Game Set and Match II : on Computer Games, Advanced Geometries, and Digital Technologies. Delft: Delft University of Technology. s. 180. ISBN 9789059730366. 
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata