Opp gjennom historien har En sjøens helt – Skytteren vært et tema med stor relevans og interesse for ulike samfunn og kulturer rundt om i verden. Fra gammelt av til i dag har En sjøens helt – Skytteren spilt en grunnleggende rolle i menneskers liv, og påvirket deres beslutninger, tro og atferd. Denne artikkelen søker å utforske de mange fasettene til En sjøens helt – Skytteren, ved å analysere dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet og hverdagen. Gjennom en tverrfaglig tilnærming er det ment å tilby en bred og detaljert visjon av En sjøens helt – Skytteren, og adressere dens historiske, sosiokulturelle og moderne implikasjoner. Likeledes vil nye perspektiver og trender knyttet til En sjøens helt – Skytteren bli tatt opp, for å gi leseren en dypere og mer oppdatert forståelse av dette temaet som er så relevant i det globale panoramaet.
En sjøens helt – Skytteren er den andre boken i Jon Michelets store epos i fem bind om krigsseilerne under andre verdenskrig. Boken begynner i Reykjavik, der hvor første bind Skogsmatrosen slutter.
Bokens sentrale skikkelse, Halvor Skramstad, og hans overlevende skipskamerater kommer til Reykjavik i livbåter etter at skipet deres, motortankeren MV «Tomar» var blitt torpedert i Nord-Atlanteren sør for Grønland av en tysk ubåt. Om lag 3 700 krigsseilere mistet livet og 473 skip gikk tapt under andre verdenskrig. I tillegg tapte hjemmeflåten 199 skip og 1 133 personer, herav 441 passasjerer.[1][2] Etter et kort opphold for litt rekreasjon i den islandske hovedstaden mønstrer Halvor på som lettmatros på den Texaco-eide seksentusentonneren MV «Iberia».
I likhet med Skogsmatrosen er denne boken rik på beskrivelser av krigsseilerenes farefulle liv, seilaser i konvoi over Atlanterhavet med den, for britene, livsviktige flybensinen og i konstant fare for angrep fra tyske ubåter eller bombefly.
Foruten disse beskrivelser gir boken en rik historisk beskrivelse av krigstiden i form av Halvors dagbokskrivning og samtaler og diskusjonen sjøfolkene imellom. Halvor får kallenavnet «Skytteren» etter en vellykket nedskyting av et tysk Focke Wolf Kondor bombefly med skipets Oerlikon maskinkanon. Det tyske bombeflyet nødlandet på en øy i nærheten og eskortefartøyet påberopte seg nedskytingen, men etter britiske undersøkelser ble det funnet rester av Halvors ammunisjon i flyet, slik at æren og kallenavnet tilfalt Halvor.
I likhet med Skogsmatrosen fikk Skytteren også rosende og strålende mottakelse, og forlaget måtte trykke nye opplag og utgi den som pocketbok.[3]