Emil von Reznicek
I denne artikkelen vil vi utforske den betydelige innvirkningen Emil von Reznicek har hatt på ulike aspekter av det moderne samfunnet. Fra sin innflytelse på det kulturelle feltet til sin relevans på det vitenskapelige feltet, har Emil von Reznicek satt et uutslettelig preg på menneskehetens historie. Gjennom tiårene har Emil von Reznicek vært gjenstand for studier og debatt, vekket motstridende meninger og utløst viktige endringer i måten vi oppfatter verden rundt oss på. Gjennom den detaljerte analysen av ulike perspektiver og relevante hendelser har denne artikkelen som mål å belyse betydningen av Emil von Reznicek og dens implikasjoner i dagens samfunn.
| Emil von Reznicek | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. mai 1860[1][2][3] Wien[4][3][5] | ||
| Død | 2. aug. 1945[1][3] (85 år) Berlin[6][3] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Hochschule für Musik und Theater Leipzig | ||
| Far | Josef von Rezniček | ||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike Cisleithania Østerrike Nazi-Tyskland | ||
| Gravlagt | Wilmersdorfer Waldfriedhof Stahnsdorf | ||
| Utmerkelser | Goethe-medaljen for kunst og vitenskap (1935) | ||
_Emil_Nikolaus_von_Reznicek.jpg)
Emil Nikolaus Joseph Freiherr von Reznicek, også: Reznicek (født 4. mai 1860 i Wien, død 2. august 1945 i Berlin) var en østerriksk senromantisk komponist med tsjekkiske røtter.
Liv og virke
Bakgrunn
Emil von Rezniceks far var den østerrikske offiser Josef Resnitschek/Reznicek (1812-1887), som gikk inn i hæren som kadett og senere ble FML (Feldmarschall-Liutent, nest høyeste grad i den østerrikske hær). Han fikk ordinært adelsdiplom i 1851 og i 1859 rang som Freiherr. Emils mor, Clarisse fyrstinne Ghika Budesti (1837-1864), tilhørte influenciaen, som den rumenske Ghika-familien var del av. Emils bestefar, Josef Resnitschek (Beroun, 1787-Wien, 1848), var trompetvirtuos og leder for militærmusikken for K.u.K.-regiment 32 (Esterhazy) i Budapest, og nr. 60 (Gustav Wasa) i Wien. I Wien spilte han ofte sammen med Johann Strauss og Josef Lanner.
Ferdinand von Reznicek (1868-1909) var halvbror til Emil Nikolaus. Under sitt opphold i Praha ble hans førstefødte sønn, Friedrich ("Fritz"), født den 22. februar 1887. Hans sønn, Friedrich, tjenestegjorde senere som løytnant i den østerrikske hæren før han emigrerte til USA den 1. august 1907, hvor han tok morens etternavn "von Marbod." Han giftet seg med Katharina ("Katie") Riese fra Dresden, og sammen oppdro de tolv barn. Ironisk nok tjenestegjorde flere av Fritz' sønner senere i det amerikanske militæret, hvor noen oppnådde høye rangeringer og bidro betydelig til den amerikanske regjeringen. Hans datter, Felicitas (1904-1997), ble journalist og forfatter, og pioner for kvinnelige fjellklatrere. I nazitiden var hun del av den tyske motstandsbevegelsen. Hun ble etterhvert agent for MI6 og en av dens viktigere informanter[7].
Musiker
Emil von Reznícek fant sin vei til musikken i ung alder. Han begynte å komponere mens han gikk på Staatsgymnasium i Marburg an der Drau 1876-1878[8]. Han studerte jus og musikk på samme tid i Graz årene 1878-1880. Han fullførte ikke sin juridiske grad (1880), men fortsatte med musikkstudiene, under Wilhelm Mayer (også kjent som W.A. Rémy).
Reznicek dro så til Leipzigs konservatorium og studerte under Carl Reinecke og Salomon Jadassohn.
I flere år var han virksom som kapellmester ved mindre teatre i Tyskland og Østerrike og som reisende orkesterdirigent. I syv år viet han seg til komposisjon i Praha. Han var i 1896–99 hoffkapellmester i Mannheim, innrettet i 1902 orkester-kammerkonserter i Berlin, og ble der i 1906 lærer ved Scharwenkakonservatoriet.
Han har komponert kirkemusikk, orkestersuiter, strykekvartetter, noen symfonier, men ble særlig kjent for Donna Diana (1894). Dette var en lystspillopera som vitnet om et ikke alminnelig, dog mer lett humoristisk og elegant enn dyptgående talent, og gjorde betydelig lykke: Det ble oppført rundt om på tyske scener. (Ouverturen er også meget spilt i konsertsalen). Siden fulgte en folkelig opera over Till Uglspils motiver og Ritter Blaubart, med mere.
Fra 1909 til 1911 virket han som første kapellmester ved Komische Oper i Berlin og fra 1920 lærer ved Hochschulen i Berlin.
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014
- ^ Österreichisches Musiklexikon Online, Institut für kunst-und musikhistorische Forschungen, «Reznicek (Rezniček), Familie Josef Resnitschek», verkets språk tysk, Österreichisches Musiklexikon Online ID R/Reznicek_Emil, besøkt 26. april 2024
- ^ a b c d Česká divadelní encyklopedie, Česká divadelní encyklopedie ID 1105, encyklopedie.idu.cz, besøkt 16. april 2021
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014
- ^ MSR / Reznitsjek
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
- ^ Luzerner Neueste Nachrichten: Interview: Die Baronin, die für den MI6 spionierte. 18. januar 1993.
- ^ Michael Wittmann: Emil Nikolaus von Reznicek: Kindheit und Jugend.
Kilder
- Oppslag av kontorchef W. Behrend i Salmonsen (Salmonsens Konversationsleksikon, 2. utgave, bd. 20, s. 94)
Eksterne lenker
- Reznicek-side med blant annet lydprøve av ouverturen til Donna Diana.
- Omfangsrig Reznicek-side, med lydprøver.
- Om Reznicek hos Klassika.info