I dagens artikkel skal vi utforske den spennende verdenen til Emil Aubert. Fra dens opprinnelse til dens virkning i dag, vil vi fordype oss i et bredt spekter av emner knyttet til Emil Aubert, analysere dens innflytelse på ulike områder og dens relevans i samfunnet. Gjennom disse sidene vil vi oppdage ukjente aspekter, overraskende data og berikende refleksjoner som vil lede oss til å forstå viktigheten av Emil Aubert i samtiden. Gjør deg klar til å legge ut på en fascinerende reise som lar deg utvide kunnskapen din og åpne sinnet ditt for nye perspektiver om Emil Aubert.
Emil Aubert | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 2. juli 1811[1]![]() Christiania | ||
Død | 8. nov. 1872[2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Dommer, politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Far | Benoni Aubert | ||
Søsken | Henrik Arnold Thaulow Aubert Ludvig Cæsar Martin Aubert Otto Gilbert David Aubert Frantz Henrik d'Aubert | ||
Barn | Otto Benjamin Andreas Aubert | ||
Nasjonalitet | Norge |
Må ikke forveksles med Emil Aubert (1930-2022).
Michael Conrad Sophus Emil Aubert (født 1811 i Christiania, død 1872) var en norsk jurist og embetsmann. Som ung var han medlem av kretsen omkring Henrik Wergeland.
Han var sorenskriver i Lofoten og Vesterålen (1847–52) og i Nordre Jarlsberg (1866–72), amtmann i Nordre Bergenhus amt (1852–60) og borgermester i Trondheim. 1846–47 foretok han med offentlig understøttelse en reise til England, Skottland, Frankrike, Belgia og de prøyssiske rhinprovinsene for å studere juryvesenet i disse landene. Resultatet av reisen ble det store arbeidet Om mundtlig rettergang og edsvoren (1849)
Han var stortingsrepresentant for Nordlands amt 1851.