I dag er Emajõgi et tema med stor relevans og som vekker stor interesse i samfunnet. Betydningen av Emajõgi gjenspeiles i dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen, fra vitenskap og teknologi til kultur og menneskelige relasjoner. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige fasettene til Emajõgi og dens innflytelse på den moderne verden. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen vil vi fordype oss i kompleksiteten til Emajõgi og prøve å belyse aspektene som gjør den så fascinerende og innflytelsesrik. Gjennom analyser, forskning og vitnesbyrd har vi som mål å tilby en bred og berikende visjon om Emajõgi, og invitere leseren til å reflektere og stille spørsmål ved sin egen forståelse av dette emnet som er så tilstede i vår virkelighet.
Emajõgi | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Lengde | 101 km | ||
Nedbørfelt | 9 740 km² | ||
Middelvannføring | 70,1 m³/s | ||
Start | Võrtsjärv | ||
– Høyde | 33,6 moh. | ||
Munning | Peipsi | ||
– Høyde | 29,9 moh. | ||
Sideelver | Porijõgi, Pedja, Ahja | ||
![]() Emajõgi 58°23′01″N 26°08′02″Ø | |||
Emajõgi er ei elv som renner mellom innsjøene Võrtsjärv og Peipsi i Estland. Elva renner gjennom Estlands nest største by Tartu og har en lengde på 101 km, men totalt 260 km om man regner med hele nettet av de lengste sideelvenes og løpet gjennom den store innsjøen Võrtsjärv midt i landet. Emajõgi er den eneste virkelig seilbare elva i Estland. Den ene sideelva, Pedja, er med sine 122 km faktisk lengre enn selve elva Emajõgi.
Den er ei sakteflytende elv, med en høydeforskjell på bare 3,7 meter mellom innløpet og utløpet. Navnet Emajõgi betyr «Mors elv» på estisk. Like etter Tartu får den tilsig av sideelva Porijõgi.
Det går en rekke turistbåter på elva, som er populær for rekreasjon. Maleren Ado Vabbe (1892-1961) malte en rekke elve- og landskapsmalerier her. Ved Haaslavasjøen like etter Tartu, i Haaslava kommune, malte impresjonisten Endel Kõks (1912-1983) i 1943 et av sine siste bilder før han rømte til Tyskland og Sverige, da Sovjetunionen invaderte Estland. Andre malere som har virket her er Juhan Püttsepp og Eerik Haamer.
Haaslava har et oppdrettsanlegg for karpe på 48 hektar, og dette er landets største leverandør av ferskvannsfisk. Anlegget ble etablert i Sovjetperioden, sent på 1960-tallet.
De siste kilometrene fra Kastre(ni) og østover mot Peipussjøen er breddene ubebodd, her er det store myr- og sumpområder som strekker seg ut i det store deltaet. I deltaet ligger den gamle fiskelandsbyen Praagi som bare kan nås med båt.