I dagens verden har Elsa Skjerven blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. Over tid har Elsa Skjerven fått større betydning på ulike områder, fra vitenskap, teknologi, politikk, til kultur og underholdning. Denne artikkelen tar sikte på å utforske i detalj og kritisk ulike aspekter knyttet til Elsa Skjerven, for å gi leseren en bred og berikende visjon om dette emnet. Gjennom en dyp og streng analyse søker vi å kaste lys over ulike aspekter av Elsa Skjerven, og adressere dens implikasjoner, evolusjon og konsekvenser for dagens samfunn.
Elsa Skjerven | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 11. des. 1919![]() Oslo | ||
Død | 29. okt. 2005![]() Bærum | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Kristelig Folkeparti | ||
Nasjonalitet | Norge |
Elsa R. Skjerven (1919–2005) var en norsk politiker for Kristelig Folkeparti. Hun var statsråd i Familie- og forbrukerdepartementet i Per Bortens regjering fra 1965 til 1971, til sammen 5 år, 5 måneder og 5 dager. Som vararepresentant til Stortinget møtte hun 76 dager.
Elsa Skjerven var en av flere «prestekoner» som engasjerte seg i politisk arbeid gjennom KrF på 1950- og 60-tallet. Hun tok eksamen i elementær musikkteori ved Musikkonservatoriet i 1941, og utdannet seg som lærer ved Elverum lærerskole i 1943. Hun var gymnastikklærer ved Levanger lærerskole, Innherred sykepleierskole og Strinda realskole og gymnas. Hun var bosatt i Trondheim i 40 år og medlem av bystyret i 23 år. Mot slutten av denne tiden var hun kommunalråd i kultur-og undervisningssektoren i åtte år. Men i 1982 flyttet hun til Bærum.
Som statsråd ble det en av hennes første oppgaver å sørge for at hennes departement fikk en politisk betydning. I det mannsdominerte, politiske miljøet ble det gjerne kalt «kjerringdepartementet». Da hun tiltrådte som statsråd, lå det én eneste sak og ventet på henne, nemlig en forskrift om bunader.