I denne artikkelen skal vi utforske den spennende verdenen til Ellesmereøya, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på det moderne samfunnet har Ellesmereøya spilt en avgjørende rolle i vår historie og daglige liv. Gjennom årene har ulike tolkninger og perspektiver på Ellesmereøya dukket opp, som ytterligere beriker dens verdi og relevans på ulike områder. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i de mange fasettene til Ellesmereøya, og utforske dens historiske, kulturelle og sosiale dimensjoner for å bedre forstå dens innflytelse og betydning i dag.
Ellesmereøya | |||
---|---|---|---|
Ellesmere Island | |||
![]() Osborn Range på Ellesmereøya. | |||
Geografi | |||
Øygruppe / del av | Dronning Elizabeth-øyene | ||
Areal | 196 236 km²[1] | ||
Lengde | 820 kilometer | ||
Bredde | 440 kilometer | ||
Høyeste punkt | Barbeau Peak (2616 moh.) | ||
Administrasjon | |||
Land | ![]() | ||
Territorium | ![]() | ||
Største bosetning | Grise Fiord (130) | ||
Demografi | |||
Befolkning | 146 (2006) | ||
Befolkningstetthet | 0 innb./km² | ||
Posisjon | |||
![]() Ellesmereøya 79°50′00″N 78°00′00″V | |||
Ellesmereøya (engelsk: Ellesmere Island, fransk: Île Ellesmere) i Polhavet er verdens tiende største øy og Canadas tredje største øy med sine 196 236 km². Ellesmereøya er den største øya i øygruppa Dronning Elizabeth-øyene. Befolkningen talte i 2006 146 mennesker. Administrativt er øya en del av territoriet Nunavut. Ellesmereøya har tre bosetninger: Alert, Eureka, og Grise Fiord.
Øya ble først oppdaget av William Baffin (c. 1584-1622) i 1616. Den ble navngitt i 1852 av Sir Edward A. Inglefield under hans leteekspedisjon etter Francis Egerton, 1st Earl of Ellesmere. Deler av øya ble kartlagt av Otto Sverdrups ekspedisjon på den andre «Fram»-ferden 1898–1902.
Under den kalde krigen hadde det kanadiske flyvåpenet en større base på øya for forhåndsvarsling av interkontinentale raketter – den nordligste i verden. Denne er nå kraftig nedbemannet.
I 1988 ble Quittinirpaaq nasjonalpark etablert nord på øya.
Hele øya er dypt oppskåret av fjorder, og den nordlige kysten er forlenget av isbremmer. Den nordlige delen av øya domineres av Grant Land-fjellene, en taggete rekke av sedimentære fjell som er rundt 100 000 år gamle, og dekket av et rundt 900 meter tykt isdekke. Noen fjelltopper rager over isen, og Barbeau Peak (2 616 moh.) er den høyeste toppen i det østlige Nord-Amerika. Lenger mot sør, på Hazen-platået er landskapet blitt flatere. Her ligger Hazensjøen som er den største innsjøen i den polare delen av Canada. Midnattssola sørger for at innsjøen er isfri 70 dager i året. I den sentrale delen av øya reiser fjellene seg til en høyde rundt 2 000 meter.
Ellesmereøya er en polar ørken, noen steder med bare 70 mm nedbør årlig. Vegetasjonen er sparsom, men øya har et overraskende mangfold av plantearter, blant annet 151 arter av mose.
Amerikaneren Will Steger har vært leder for en ekspedisjon til Ellesmereøya i arktisk Canada. Ekspedisjonen begynte 1. april 2008. Målet var å dokumentere klimaendringenes påvirkning.
Sammen med Steger deltok to canadiere, en amerikaner, briten Sam Branson (sønn av Virgins grunnlegger Richard Branson) samt nordmennene Sigrid Ekran og Tobias Thorleifsson. Samtlige er per 7. juni 2008 i alderen 22–28 år.
Will Steger er mest kjent for sine legendariske polarekspedisjoner gjennom førti år. Han har vært leder for noen av historiens viktigste ekspedisjoner.