I dagens verden har Ellen Gjerpe Hansen blitt et tema med stor interesse og relevans. Enten det er på det vitenskapelige feltet, i politiske diskusjoner eller i hverdagen, har Ellen Gjerpe Hansen fanget oppmerksomheten til både eksperter og borgere. Dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet gjør det til et tema som er verdig til analyse og refleksjon. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige dimensjonene til Ellen Gjerpe Hansen, fra opprinnelsen til dens implikasjoner i nåtid og i fremtiden. Gjennom ulike perspektiver og meninger søker vi å belyse dette temaet og fremme en dypere forståelse av dets betydning og konsekvenser.
Ellen Gjerpe Hansen | |||
---|---|---|---|
Født | 22. juli 1941![]() Undrumsdal | ||
Beskjeftigelse | Politiker, funksjonær ![]() | ||
Parti | Høyre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Vestfolds fylkesordfører | |||
1. januar 1992–7. oktober 2003 | |||
Forgjenger | Sverre Nordby | ||
Etterfølger | Anne Rygh Pedersen |
Ellen Marie Gjerpe Hansen (født 1941) er en norsk tidligere politiker (H) og saksbehandler i trygdevesenet. Hun var fylkesordfører i Vestfold og vararepresentant på Stortinget for Høyre.
Hun vokste opp på gård, og gikk ut i arbeid som sekretær ved advokatfirmaet E. Nordahl-Larsen & Karl Styren i Tønsberg etter handelsskolen i 1960. I 1962 ble Hansen ansatt i Trygdeetaten, der hun tilbragte resten av sitt yrkesaktive liv. Hun var ansatt ved trygdekontoret i Sem 1962–1981, trygdeetatsskolen for Vestfold, Buskerud og Telemark 1982–1985, Rikstrygdeverket og Trygdeetatskolen i Oslo 1986–1990 samt fylkestrygdekontoret i Buskerud fra 1990.[1]
Hansen var medlem av Vestfold fylkesting 1976–2003, medlem av fylkesutvalget 1980–2003 og fylkesordfører 1992–2003. Etter tiden som fylkesordfører har hun vært blant annet styreleder i Røde Kors i Vestfold. Hun var 1. vararepresentant til Stortinget fra Vestfold 1985–1993 og 1997–2001. Hansen har møtt på Stortinget i til sammen 4 år. Hun møtte fast for statssekretær Morten Steenstrup 1985–1986, og satt i Stortingets landbrukskomité.[1] Hun møtte senere under Ole Johs. Brunæs' sykefravær 1997–2000,[2] fikk permisjon fra fylkesordførervervet,[3] og satt i Stortingets samferdselskomité.