I dag har Ekte mispel nådd et enestående nivå av relevans og popularitet. Enten det er innen helse, teknologi, politikk eller kultur, har Ekte mispel blitt et tema av stor interesse for mennesker i alle aldre og bakgrunner. Ettersom dens innvirkning på samfunnet blir mer tydelig, er det ikke overraskende at Ekte mispel er gjenstand for en rekke studier, debatter og analyser. I denne artikkelen vil vi utforske fenomenet Ekte mispel i dybden og analysere dets innflytelse på ulike aspekter av det moderne livet.
Ekte mispel | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Mespilus germanica L. | |||
Populærnavn | |||
ekte mispel | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planteriket | ||
Divisjon | Karplanter | ||
Klasse | Blomsterplanter | ||
Orden | Rosales | ||
Familie | Rosefamilien | ||
Slekt | Mespilus | ||
Økologi | |||
Habitat: | åpen skog | ||
Utbredelse: | Sørøst-Europa, Vest-Asia |
Ekte mispel (Mespilus germanica) er et frukttre i rosefamilien.
Det er et lite, løvfellende, tornet tre som blir opptil 6 m høyt. Barken er gråbrun og furet. Bladene er avlange, mørkegrønne på oversiden og gråhårete under. Blomstene er hvite eller litt rosa. Frukten ligner på et eple, er 20–30 mm stor hos ville trær og har varige begerblad i spissen. Arten hører hjemme i Sørøst-Europa og Vest-Asia, men er forvillet i Vest-Europa.
Ekte mispel er blitt dyrket lenge og var et viktig frukttre i middelalderen. Fruktene blir først spiselige etter frost og lagring. Det finnes mange kultivarer med en fruktstørrelse på 30–65 mm. Arten er ikke vanlig i Norge, men er plantet noen få steder.