Ekserserplass

I denne artikkelen utforskes virkningen av Ekserserplass på ulike aspekter av dagens samfunn. Den analyserer hvordan denne påvirkningen har formet måten vi samhandler, tenker og forholder oss til miljøet vårt på. Ekserserplass har vært gjenstand for debatt og studier innen ulike kunnskapsfelt, fra psykologi til økonomi, inkludert politikk og teknologi. Gjennom historien har Ekserserplass spilt en avgjørende rolle i utviklingen av menneskeheten, og dens relevans fortsetter å være til å ta og føle på i dag. Denne artikkelen diskuterer omfanget av Ekserserplass i detalj og undersøker dens implikasjoner for vår samtidsverden.

Gravrok ekserserplass i Melhus, 1890-1900.
Foto: Nils (Hevne) Sødahl / NTNU Universitetsbiblioteket

Ekserserplass (norr. mór). Fra gammelt en flat slette, ofte tørr og sandet eller flat skogsmark eller sandmo.[1] I moderne språk en øvingsplass for militære avdelinger. Opprinnelig nær knyttet til eksersis som er avledet av øvelse, men i dag oppfatte som trening i sluttet orden. Moderne militærleire kan fortsatt inneholde historiske elementer som Hvalsmoen og Eggemoen eller Ulven ekserserplass.

Uttrykket "å være på moen", innebærer å utføre militærtjeneste.[1]

Referanser

  1. ^ a b «Søk på ekserserplass». Bokmålsordboka. Universitetet i Oslo. Besøkt 18. desember 2015. 
Autoritetsdata