Ekhinadene
I dag ønsker vi å fordype oss i den fascinerende verdenen til Ekhinadene. I uminnelige tider har Ekhinadene vakt interesse og nysgjerrighet hos millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse i den kulturelle sfæren, har Ekhinadene satt et uutslettelig preg på menneskeheten. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene som gjør Ekhinadene til et emne av universell interesse, og tar for seg både fortid, nåtid og fremtid. Gjør deg klar til å fordype deg i en spennende reise gjennom historien, aktuelle hendelser og mulighetene som Ekhinadene har i vente for oss.
| Ekhinadene | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Det joniske hav | ||
| Antall øyer | Ca. 20 | ||
| Areal | 15 km² | ||
| Høyeste punkt | – (417 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Hellas | ||
| Periferi | De joniske øyer | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | Ubebodd | ||
| Posisjon | |||
 Ekhinadene 38°18′13″N 21°06′39″Ø | |||
Ekhinadene (gresk: Ἐχινάδες νῆσοι) er en øygruppe som tilhører til De joniske øyer og ligger utenfor kysten av Akarnania i Hellas.
Flere av øyene har blitt en del av fastlandet på grunn av avleiret slam fra elva Akheloos. Den antikke geografen Herodot skrev at halvparten av øyene allerede hadde blitt en del av fastlandet på hans tid, og Thukydid forventet at det samme ville skje med resten etter hvert, siden de lå så nær hverandre. Dette skjedde derimot aldri på grunn av at sjøen ble dypere nær disse øyene.
Ekhinadene ble nevnt av Homer, som i Iliaden forteller at Meges, sønn av Fyleus ledet 40 skip til Troja fra Dulikhiom og de hellige øyene Echinae, som lå overfor Elis. (Hom. Il. ii. 625.). I Odysseen ble Dulikhiom (som kan være en av øyene i Ekhinadene) nevnt sammen med Same (Kefalonia), Zakynthos og Ithaka. I nyere tid mener derimot forskere at øyen Tafos er den samme som Meganissi øst for Lefkas, som er ganske langt nordvest for Ekhinadene.
Administrativt er Ekhinadene en del av prefekturet Kefalonia og Ithaka. Mange av øyene her er privateide.
Litteratur
- Smith, William (1857): Dictionary of Greek and Roman Geography
- Talbert, Richard (2000): Barrington Atlas of the Greek and Roman World, ISBN 0-691-03169-X, s. 54.